Bilde av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) som gir statsbudsjettet for 2023 til stortingspresident Masud Gharahkhani i stortingssalen 6. oktober 2022. Foto: Peter Mydske/Stortinget
Arbeid

Mindre til lærernes etter- og videreutdanning

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen penger til tiltak som skal få flere til å fullføre videregående skole. Samtidig vil regjeringen kutte i midlene til etter- og videreutdanning for lærere i skolen. – Skal elevene få god opplæring, trenger de kvalifiserte og kompetente lærere, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
11. oktober, 2022
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Regjeringen har i forslaget til neste års statsbudsjett foreslått å sette av 330 millioner kroner til tiltak som skal få flere til å fullføre videregående opplæring. Samtidig vil regjeringen kutte i posten for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere, fra 1,7 i 2022 til 1,6 milliarder kroner i 2023.

– Etter- og videreutdanningsutvalget har akkurat levert en utredning til Kunnskapsdepartementet som slår fast at flere enn i dag må få mulighet til faglig utvikling. Da er det et paradoks at regjeringen ikke øker denne posten slik at flere lektorer og lærere i skolen får muligheten til etter- og videreutdanning. Det beste for elevenes læring er kvalifiserte og kompetente lektorer og lærere, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

Les mer om utvalgets forslag: «Positive forslag for etter- og videreutdanning» (lenke)

– Også kvalifiserte lærere trenger faglig oppdatering. Hvis vi vil at flere skal bli lektor eller lærer og ikke minst forbli i skolen, må yrket være attraktivt. En side av det er lønn, en annen side er karriereveier og muligheten til faglig utvikling og oppdatering, legger hun til.

Posten på statsbudsjettet for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere dekker blant annet videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. I 2023 er engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk prioriterte fag i ordningen. Det er også satt av egne potter til spesialpedagogikk og praktiske og estetiske fag.

10 millioner kroner av denne posten skal gå til økt rekruttering til lærerutdanningene, skriver regjeringen i forslaget.

Regjeringens hovedtiltak for fullføring

De 330 millionene kronene ekstra som skal gå til fullføring, skal gå til disse hovedtiltakene:

– Økt tilskudd til flere læreplasser

– Økt tilskudd til «Fagbrev på jobb»-ordningen

– Øke borteboerstipendet og utstyrsstipendet for de som tar videregående opplæring

– 61 millioner kroner til å finansiere disse endringene i opplæringsloven:

  • Utvide øvre aldersgrense for målgruppene for oppfølgingstjenesten for personer utenfor utdanning og arbeid fra 21 til 25 år
  • Tilgang til rådgiving for lærlinger
  • Plikt for kommunene og fylkeskommunene til å sørge for rådgiving for voksne i grunnopplæringen
  • Rett til særlig norskopplæring for voksne i grunnopplæringa
  • Plikt for kommunene og fylkeskommunene til å gi en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring

– Dette er gode tiltak. Det er viktig at vi får til en god implementering av blant annet kommuners og fylkers plikt til å gi elever en god overgang til videregående, og vi har støttet at dette tas inn i opplæringsloven, sier Nyhuus.

«Ny lov må gi kompetente lærere i klasserommet» (lenke)

Norsk Lektorlags høringsuttalelse til forslag til ny opplæringslov (pdf)

I tillegg foreslår regjeringen å videreføre tilskuddene som skal finansiere rett til fullføring og rett til yrkesfaglig rekvalifisering.

Kutter tilskudd til læremidler

Regjeringen foreslår å kutte 150 millioner kroner til innkjøp av læremidler i forbindelse med fagfornyelsen. Dette skulle være en midlertidig ordning inntil fagfornyelsen var gjennomført.

–Det er fortsatt store forskjeller mellom skoler i tilgangen til oppdaterte læremidler. Videregående opplæring fikk aldri øremerkede penger til nye læremidler i forbindelse med fagfornyelsen, kun grunnskolen. Å undervise etter nye læreplaner blir mer arbeidskrevende og tyngre om en ikke har tilgang til oppdaterte læremidler, påpeker Nyhuus.

Andre poster fra forslaget til statsbudsjett:

  • Lærerspesialistordningen avvikles, og dette gir en innsparing på 114,8 millioner kroner i år. De som har startet en utdanning, kan fullføre den.
  • Den midlertidige tiltaksordningen for å ta igjen tapt læring på grunn av pandemitiltak, foreslås avviklet med en innsparing på 216 millioner kroner.
  • Forslag om 63,6 millioner kroner til veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i grunnskolen.
  • Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til pilotering og prosjekter som et ledd i tillitsreformen, i barnehager og skoler.
  • Regjeringen foreslår 15 millioner kroner til styrking av kvaliteten i praksisopplæringen i lærerutdanningene.

På bildet: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) overleverer statsbudsjettet for 2023 til stortingspresident Masud Gharahkhani. Foto: Peter Mydske, Stortinget.

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
budsjettetterutdanningkompetanselæremidlervidereutdanning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Forhandlingene om hovedavtalen i kommunesektoren starter
Tillitsvalgtes rettigheter for involvering på arbeidsplassen er et viktig tema for Akademikerne i forhandlingene om ny hovedavtale i kommunesektoren.
Arbeid
Sett av mer til videreutdanning
– Krav til og finansiering av utdanning og videreutdanningstilbudet – på fagenes premisser – må økes, understreket Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus på høring om statsbudsjettet.
Arbeid
Utfordrer ny kunnskapsminister
I dag ble det kjent at Kari Nessa Nordtun blir ny kunnskapsminister. – Lektorlaget gratulerer Nordtun med statsrådposten. Vi håper hun sørger for at reglene for tilsetting av lærere blir endret slik a...