Illustrasjonsfoto: Istock
– Snikfilming og spredning i sosiale medier er et økende problem. Denne dommen er viktig for å synliggjøre at lærere på jobb har et vern mot slike overgrep, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.
Politiet mente saken var så alvorlig og prinsipielt viktig, at den myndige eleven ble ilagt bot og fikk inndratt mobiltelefonen. Eleven erkjente ikke straffskyld og nektet å akseptere boten.
Saken havnet dermed i tingretten, og i dag ble eleven dømt til en bot på 7200 kroner, subsidiært fengsel i 14 dager. I tillegg er mobiltelefonen inndratt.
«Å filme mot skrittet til en annen person, innunder klærne, utgjør en betydelig integritetskrenkelse og ligger klart utenfor det som normalt kan anses som akseptabelt», skriver Inntrøndelag tingrett i dommen.
Arbeidsgiver må ta ansvar
– Dommen viser at norske lærere skal kunne forvente at skolen som arbeidsgiver står opp for lærerne når de trenger det, og også at elevene skal ha krystallklar beskjed om at visse typer adferd ikke aksepteres, sier Helgesen.
– Norsk Lektorlag mener skolen som arbeidsgiver må ta ansvar for å politianmelde straffbare handlinger. Det er både belastende og svært provoserende når arbeidsgiver svikter egne ansatte ved å bagatellisere slike overgrep, legger hun til.
Helgesen berømmer lektoren som valgte å ta den store påkjenningen det er å selv anmelde sin egen elev, etter at skolen og fylkeskommunen sviktet sin egen arbeidstager da de ikke ville anmelde saken.
Norsk Lektorlags hovedtillitsvalgte i Trøndelag, Roar Johnsen, vil nå følge opp saken overfor Trøndelag fylkeskommune. Det er fylkeskommunen som er arbeidsgiver for lektoren som ble utsatt for filmingen.
Utvisning var ikke straff
Norsk Lektorlag har også stilt bistandsadvokat i saken:
– Skolens ordensreglement kan ikke erstatte det å anmelde brudd på norsk straffelov, som slik snikfilming og deling raskt rammes av, sier Norsk Lektorlags advokat Else Leona McClimans.
McClimans påpeker at snikfilming er problematisk i seg selv, fordi den rokker ved lærerens autoritet i klasserommet. Den massive spredningen i sosiale medier forsterker integritetskrenkelsen.
– Denne saken synliggjør at skolene skal ta tak i dette, hvis ikke undergraves autoriteten til norske lærere, sier McClimans.
I dommen er retten helt tydelig på dette: «Retten kan ikke se at det er til hinder for domfellelse at tiltalte har blitt utvist fra skolen i en dag som følge av hendelsen. Utvisning fra skolen er en administrativ reaksjon som etter rettens syn ikke kan regnes som straff etter EMK eller grunnlovens §96.»
Problemene med nærgående filming og bildedeling uten samtykke gjorde at regjeringen i 2018 sendte forslag på høring om at straffeloven tydeliggjør at: «Den som uberettiget [og uten samtykke] fremstiller, anskaffer eller gjør tilgjengelig for en annen lyd- eller bildemateriale som er særlig egnet til å krenke noens privatliv, straffes med fengsel inntil 1 år».
Både uberettiget fremstilling og spredning av krenkende bilder skal altså være straffbart, foreslo Justisdepartementet, men forslaget ligger fortsatt til behandling i departementet.