Kari Tønnessen Nordli, leder Akademikerne stat. Bilde.
Lønnsoppgjøret

Meklingen i staten førte ikke frem: Akademikerne er i streik

Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten. Vi vil ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag. Vi streiker for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat.
AVRedaksjonen
24. mai, 2024

Etter over syv timer mekling på overtid, er det klart: Det ble ikke enighet mellom Akademikerne og staten. Dermed blir det streik fra og med fredag 24. mai kl 07.37.

1240 medlemmer av Akademikernes medlemsforeninger går ut i streik fredag morgen. Streiken trappes opp med ytterligere 700 medlemmer fra og med mandag 27. mai.

De som er tatt ut i streik, er allerede tydelig informert om dette.

Statens tilbud er et skritt tilbake

I opptakten til årets hovedtariffoppgjør i staten har statens personaldirektør vært tydelig på at hans oppdrag først og fremst er politisk og kommer fra regjeringen. Oppdraget har vært klart: Akademikerne skal tilbake på en tariffavtale som er tilpasset LOs interesser.

Staten har i årets statsoppgjør presset Akademikerne ut i konflikt. De statlige virksomhetenes behov for å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å løse sine samfunnsoppdrag, er blitt underordnet behovet for å tekkes regjeringens støttespillere i LO. Dette er nok et eksempel på denne regjeringens reverseringspolitikk.

– Statens avtaleforslag brøt med de prinsippene vi har vært enig med staten om siden 2016. Statens krav ville igjen gitt våre medlemmer et mer innviklet og gammeldags lønnssystem med dårligere lønnsutvikling, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat.

Derfor er egen avtalemodell viktig for Akademikerne:

Akademikernes avtalemodell er viktig for å sikre høyt utdannede en god lønnsutvikling.

– Sentrale forhandlinger har aldri lønt seg for våre medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store sentrale kronetillegg har tidligere ført til at høyt utdannede har fått en dårlig lønnsutvikling over tid, sier Nordli.

Akademikerne mener utdanning må gi uttelling på lønnsslippen.

– Det statlige tariffområdet har i dag en svært sammenpresset lønnsstruktur, og verdsettelsen av akademisk kompetanse er på et bunnivå. Det har gjort det vanskelig for de statlige virksomhetene å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å kunne levere tjenester som samfunnet trenger, fortsetter hun.

Akademikernes avtalemodell sikrer at alle lønnsmidlene i hovedoppgjøret fordeles rett ut til virksomhetene i staten. Gjennom kollektive lokale forhandlinger, hvor alle virkemidler kan tas i bruk, kan de lokale tillitsvalgte sammen med arbeidsgiver bruke lønnsmidlene på en effektiv måte slik at virksomheten når sine mål.

– Det er de lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere som sammen best ser hvordan lønnsmidlene kan brukes mest effektivt, sier Nordli.

se mer innhold fra kategorien

Lønnsoppgjøret
lønnsoppgjørstatstreik

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønnsoppgjøret
– Kampen for å beholde tariffavtalen vår fortsetter i Rikslønnsnemnda
Rikslønnsnemnda skal behandle Akademikernes og Unios tariffoppgjør i staten 7. november.
Lønnsoppgjøret
Dette betyr lønnsoppgjøret i KS for deg
Lektorlagets sentralstyre har godkjent resultatet fra meklingen i tariffoppgjøret i KS. Våre medlemmer som jobber i offentlig skole, får et lønnstillegg på mellom 22.000 og 37.000 kroner etter utdanni...
Lønnsoppgjøret
Tvungen lønnsnemnd: – Skuffet over motparten
– Vi gjorde det helt klart før forhandlingene startet: Vi ville forlenge en inngått avtale. Staten tvang oss i stedet ut i en konflikt vi aldri ønsket. Nå blir vi tvunget til å avslutte streiken. Vi e...