– Dette er et dårlig lønnsoppgjør for høyt utdannede. YS og LO hadde allerede sagt ja til en lønnsprofil som var svært gunstig for deres grupper og som nedprioriterer lærerne med høyest utdannelse. Da var det i realiteten umulig å gi mer til lektorene uten friske midler, og det var ikke KS villig til, sier forhandlingsansvarlig for Norsk Lektorlag Tonje Leborg.
– Når også Unio sa ja til skissen, var det ikke noe å hente ved å gå i konflikt for oss, sier Leborg.
Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen er ikke fornøyd med oppgjøret:
– Dette lønnsoppgjøret viser hvor håpløst systemet med sentral lønnsdannelse er. Et villet lønnsløft av sykepleierne drar blindt med seg alle andre kommuneansatte med samme utdanningslengde. Konsekvensen er at lektorer og adjunkter med tillegg har fått et resultat bare rundt frontfaget – og noen faktisk godt under – og med dette fortsetter å sakke akterut i lønnsutviklingen.
– KS viser igjen at de ikke er villig til å prioritere høyt utdannede i skolen. Når vi vet at høyt kvalifiserte lærere gjør skolen bedre, er dette dypt skuffende sier hun.
Tonje Leborg mener resultatet viser at Akademikerne og Norsk Lektorlag er nødt til å presse på for å få til et systemskifte der lektorene kan forhandle kollektivt på lokalt nivå.
Les også: Slik ble lønnsoppgjøret i kommunesektoren 2019
Akademikerne kom torsdag kveld til enighet med KS i meklingen. Lektorgruppene har stort sett fått et resultat på 3,2-3,3 prosents lønnsøkning, men sakker akterut i forhold til kommuneansatte med kortere utdanning. Oppgjøret henter heller ikke igjen noe etterslep for mange år med dårlig lønnsutvikling.
– Lektorene får et oppgjør på linje med frontfaget. Partene er også blitt enige om flere grep som skal løfte lektorene i neste oppgjør. Vi kommer til å fortsette å jobbe hardt for denne gruppen, sier leder i Akademikerne kommune, Jan Olav Birkenhagen
Partene er blant annet enige om å sette i gang utvalgsarbeid knyttet til rekrutteringsutfordringene i skolen, og å kartlegge lønnsutviklingen for undervisningspersonell. I tillegg vil kollektive, lokale forhandlinger bli en del av løsningen neste år.
– Det er behov for å se ordentlig på de høyt utdannedes situasjon, og dette er et skritt på veien for å få en felles virkelighetsforståelse. Lektorene har i mange år hatt en svak lønnsutvikling, og rekrutteringssituasjonen i skolen er bekymringsfull. Derfor er jeg glad vi har fått KS med dette arbeidet, sier Birkenhagen.
Akademikernes mål er å endre lønnssystemet for lektorer, slik at forhandlingene skjer på den enkelte skole.
– Vi er nødt til å endre selve lønnssystemet for å sikre at lærere med høy kompetanse blir værende i, og å velge læreryrket. Akademikerne jobber for lokale, kollektive forhandlinger, som gir de ulike skolene mulighet til å bruke lønn for å dekke sine spesifikke rekrutteringsbehov – og som i større grad belønner lærerne for kompetansen sin, sier Birkenhagen.
Oppgjørene for Akademikernes øvrige medlemmer i kommunesektorene vil gå som planlagt uten sentrale føringer.