Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus og advokat Else Leona McClimans var invitert til Kunnskapsdepartementets innspillsmøte om opplæringslovens paragraf 9A. Denne paragrafen handler om elevenes skolemiljø.
Innspillsmøtene er et ledd i arbeidet med ny opplæringslov som skal behandles av Stortinget til våren.
– Grunnlaget for Norsk Lektorlags innspill ligger i vårt høringsnotat fra i fjor høst og innspill fra våre medlemmer, sier Nyhuus.
Hva er en krenkelse?
Norsk Lektorlag mener det er viktig at når man skal vurdere om en lærer har krenket en elev, må man ta utgangspunkt i hva som er sagt og gjort – ikke elevenes subjektive opplevelse av hendelsen. Hendelsen må beskrives godt. Det må også gjøres en konkret, helhetlig vurdering hvor konteksten blir vurdert.
– Når det hevdes at en lærer krenker en elev, må helhetsvurderingen ta utgangspunkt i hva som normalt kan forventes av en lærer i en slik situasjon. Man bør også vurdere hvilke handlingsalternativer læreren hadde, når hendelsen skjedde, om det er en enkeltstående eller gjentakende hendelse, og alvorlighetsgraden, sier Nyhuus.
Norsk Lektorlag savner en beskrivelse i proposisjonen av hva som ikke er krenkelse.
– For eksempel bør klager fra elever mot lærere som er klager på læreres yrkesutøvelse, behandles som vanlige klager. De bør ikke behandles som skolemiljøsaker ettersom de ikke innebærer en krenkelse, sier Nyhuus.
Nettmobbing og ekskludering i russetiden
Norsk Lektorlag mener at hva som er skolens ansvar for å sikre godt skolemiljø er uklart – og om det også gjelder hendelser utenfor skoletiden og/eller på skolens områder som får konsekvenser for elevenes skole- og læringsmiljø.
– På mellomtrinnet i barneskolen er særlig utestengelse på sosiale medier en utfordring. På videregående skole er det uklarheter knyttet å avgrense ansvar for elever på skolen som ikke har et trygt og godt skolemiljø på grunn av gruppedynamikk og ekskludering før og under russetiden, sier Nyhuus.
– Spesielt i kjølvannet av vårens russedebatt mener vi det er helt nødvendig å få utdypet hva som er skolens ansvar. Vi mener man må se om man kan tydeliggjøre skolens ordensregler for å begrense ekskludering, legger hun til.
Etterlyser bedre rutiner og prosedyrer
Saksbehandling rettet mot skolenes ansatte er ulik saksbehandlingen skolen må ta i saker hvor det bare er elever involvert. Arbeidsmiljøloven kommer inn som et separat rettslig spor for undervisningspersonalet.
– Det er viktig at når skolens ansatte beskyldes for å ha krenket en elev, vil de rettslige grunnlagene være både opplæringsloven (for eleven) og arbeidsmiljøloven (for læreren) i et parallelt, men ikke sammenfallende spor, og med forvaltningsloven som et bakteppe, sier Nyhuus.
Norsk Lektorlag mener det bør innarbeides bedre rutiner og prosedyrer spesielt når det er påstander om at en lærer har krenket en elev. Dette vil kunne sørge for at behandlingen dersom den blir rettslig, har ivaretatt rettsvernet til læreren.
Kvalifiserte lærere og lektorer
Norsk Lektorlag peker på betydningen av kvalifiserte lærere som svar på hva som er viktige tiltak for realisering av rettighetene.
– Dersom opplæringslovens unntak fra kvalifikasjonskrav ved ansettelser blir opprettholdt i den nye loven, får det konsekvenser for hvilket skolemiljøarbeid elevene kan forvente at skolen gjennomfører. For å få til et godt skolemiljøarbeid må man ha et godt lag av kvalifiserte fagpersoner rundt eleven, sier Nyhuus.