Torsdag 20. april deltok Norsk Lektorlags leder Helle Christin Nyhuus i muntlig høring i Stortinget om forslag til ny opplæringslov.
– Opplæringsloven er det viktigste instrumentet for kvalitetssikring av fellesskolen. Vi savner lovens beskyttelse av lærer- og lektortittelen, sa hun til Stortinget.
Opplæringsloven regulerer skolehverdagen til 895.000 elever og lærlinger og arbeidshverdagen til 95.000 lektorer og lærere. Loven er på over 700 sider. Norsk Lektorlag har gitt innspill og tilbakemeldinger til den nye loven i flere omganger over flere år.
Den muntlige høringen fortsatte 24. april. Det er forventet at loven skal behandles i Stortinget 1. juni.
Her kan du se Nyhuus’ muntlige høringsinnspill i utdannings- og forskningskomiteen:
Kvalifisert undervisning i alle klasserom
Norsk Lektorlag har lenge jobbet for å fremme kompetansekrav på alle trinn i alle fag.
– Elevene har behov for lærere med fagkompetanse i faget – uavhengig av hvor de bor, og hvilke fag de tar. Bedre studieforberedte elever er også et mål for fullføringsreformen, og da må kvalifikasjonskravene skjerpes. Kunnskapsdepartementet har varslet at de vil bruk et ekstra år for å se på tilsettingskrav og unntakene fra dem. Vi må involveres, og unntakene må fjernes, sa Nyhuus i høringen.
Kunnskapsdepartementet går en ny runde med lærerorganisasjonene og kommunesektoren for å se nærmere på kravene som gjør det mulig å ansette, på vilkår, folk i undervisningsstillinger som ikke er kvalifiserte.
Fjernundervisning er kun en nødløsning
Nyhuus advarte mot forslaget om å åpne for bredere adgang til fjernundervisning.
– Aktiv deltakelse i et klasserom gir de beste vilkårene for læring. Fjernundervisning var og bør fortsatt være en nødløsning, også for elever i videregående opplæring, sa hun.
Norsk Lektorlag frykter økonomisk innsparing vil bli driveren for fjernundervisning.
– Stortinget må sikre at valget av fjernundervisning må baseres på en faglig-pedagogisk vurdering om hva som vil gi god opplæring til den aktuelle elevgruppen i faget.
Faglærer som fagperson
Norsk Lektorlag støtter prinsippet om elevmedvirkning. Men elevmedvirkningen kan ikke være vilkårsløs, understreket Nyhuus.
– Faglærer må legitimeres som fagpersonen, den som faktisk har kunnskap om hvordan kunnskap utvikles. Faglærer må manøvrere når enkeltelevers ønsker og behov står i motsetning til fellesskapets. For fellesskapet i undervisningsgruppene vokser og blir stadig større.
Det blir stadig oftere 35-36 elever i en klasse på videregående skole. Norsk Lektorlag mener begrepet «trygt og pedagogisk forsvarlig» ikke fungerer som ramme for gruppestørrelse.
Rett til et trygt arbeidsmiljø i skolen
Nyhuus trakk frem retten til et trygt arbeidsmiljø – også i skolen.
– Fag- og kontaktlærere har tjenstlig behov for informasjon om eksempelvis tidligere voldshendelser. Personvern må ikke settes over skolens behov for å få nødvendig informasjon for å sikre retten til et trygt og godt arbeids- og skolemiljø.
I innspill til ny opplæringslov er Norsk Lektorlag særlig opptatt av:
- Det må stilles forsvarlighetskrav i loven for å sikre både faglig og pedagogisk kvalitet i opplæringen.
- Hva som er en pedagogisk forsvarlig og trygg gruppestørrelse må defineres
- Vi støtter ikke utvidet adgang til fjernundervisning.
- Hva som er lovlig inngripen for en lærer, for å avverge skade, må defineres tydeligere.
- Vi støtter forslaget om kompetansekrav for spesialundervisning.
- Lærerens rettssikkerhet i klagesaker må trygges.
Norsk Lektorlags høringsuttalelser til forslag til ny opplæringslov:
- Høringsuttalelse til forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven (20.12.2021) til Kunnskapsdepartementet. (pdf)
- Høringssvar om NOU 2019:23 Ny opplæringslov (30.06.2020) til Kunnskapsdepartementet (lenke). (pdf)