– Statens tilbud vil i realiteten gi våre medlemmer reallønnsnedgang. Derfor ber vi nå om bistand fra Riksmekleren, sier forhandlingsleder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat.
– Vi gikk inn i oppgjøret med krav om en klar reallønnsvekst, det vil si at rammen for oppgjøret er større enn prisveksten i år. Derfor går vi til brudd i forhandlingene med staten, sier Marianne Lindmark Pedersen som har forhandlingsansvar for statlig tariffområde i Norsk Lektorlag.
Frontfaget som en norm, ikke som et tak
Frontfaget landet tidligere i vår på en økonomisk ramme på 2,7 prosent, og dermed under forventet prisvekst på 2,8 prosent. Frontfaget er den delen av arbeidslivet som forhandler først i lønnsoppgjørene og setter rammene for de andre. Det er konkurranseutsatt industri som forhandler først og er «frontfaget». Denne modellen er bygget på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle.
I fjorårets oppgjør la Akademikerne seg på rammen som frontfaget forhandlet frem, 1,7 prosent. I ettertid har det vist seg at den gjennomsnittlige lønnsveksten i frontfaget endte på 2,2 prosent.
Akademikerne mener de følger frontfagsmodellen med sitt krav om reallønnsvekst. Frontfaget er en norm som partene forholder seg til over tid og ikke som et tak for hvert enkelt oppgjør.
Alle i brudd
De tre andre hovedsammenslutningene, Unio, LO og YS, valgte å bryte forhandlingene med staten allerede torsdag ettermiddag. Begrunnelsen var at tilbudet fra staten lå på frontfagsrammen og under forventet prisvekst. I tillegg var det uenighet om lønnsglidningen – det vil si hvor stor andel av årets ramme som allerede er fordelt i 2020.
Det betyr at alle hovedsammenslutningen i staten går til mekling. Felles frist for å komme til enighet er 26. mai kl. 24.
- Akademikerne krever reallønnsvekst i staten (nettsak 26. april)