Norge har ingen generell lov om tvungen lønnsnemnd. Derfor må Stortinget vedta inngrep i arbeidskonflikter etter prosedyrer for lovvedtak i hver sak.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet stoppet lærerstreiken 27. september med tvungen lønnsnemnd. Formelt la departementet 14. oktober frem lovforslag for Stortinget om at Rikslønnsnemnda skal avgjøre arbeidstvistene mellom KS og lærer- og lektororganisasjonene.
Denne uken, 22. november, ga arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget sin innstilling i saken. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 29. november.
Alle komiteens medlemmer unntatt representantene fra SV og Rødt råder Stortinget til å vedta lovforslaget om tvungen lønnsnemnd og la Rikslønnsnemnda avgjøre tvistene.
Rødts og SVs medlemmer i komiteen peker på fagforeningenes innspill om at grunnlaget for å stoppe streiken er for tynt. Rødts medlem frykter at denne saken fører til at en hvilken som helst lærerstreik og andre streiker som bare varer lenge nok, vil bli avsluttet med tvungen lønnsnemnd. SVs medlem påpeker at Norge har blitt kritisert for å bruke brede kriterier for å iverksette tvungen lønnsnemnd.
Norsk Lektorlag har protestert
Norsk Lektorlag ga innspill til arbeids- og sosialkomiteen om saken. Vi mener lærerstreikene ikke oppfyller noen av den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs kriterier for tvungen lønnsnemnd. Det var heller ingen klare og nært forestående alvorlige samfunnsmessige konsekvenser som ikke kunne avhjelpes med andre fagpersoner. I de underliggende dokumentene som ble brukt som argumentasjon, er det lite kvantifiserbar informasjon med konsekvensvurderinger.
Norsk Lektorlag peker på at begrunnelsen for bruk av tvungen lønnsnemnd i for stor grad dreier seg om oppgaver undervisningspersonalet ikke har ansvar for. Lektorlaget reagerer på at tilrådingen om tvungen lønnsnemnd legger så stor vekt på elevenes psykiske helse. Norsk Lektorlag understreker at det ikke er undervisningspersonalets oppgave å forebygge psykiske lidelser.
Nemnda tar saken trolig i februar
Stortinget må vedta lov om tvungen lønnsnemnd for alle tre streikene før Rikslønnsnemnda kan starte arbeidet med tvistene. Det er ventet at nemnda berammer arbeidstvistene mellom KS og de tre lærerorganisasjonene i februar 2023.
Partene blir bedt om å komme med skriftlige innlegg før muntlige forhandlinger i nemnda. Norsk Lektorlag jobber med innlegg og forberedelser til nemndas behandling.
En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.
Rikslønnsnemnda skriver på sine nettsider blant annet:
- Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik, gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet.
- Som hovedregel stadfestes et anbefalt forhandlings- eller meglingsforslag der et slikt foreligger.