Det meldes om rekordsøkning til Norges Handelshøgskole, og nedgang i søkning til lærerutdanninger. Som ventet. For ungdom i klasserom ser hvor lite attraktiv det er å være lærer.
De gjør derfor det eneste rette: Søker seg til utdanninger som gir makt og innflytelse. Til yrker som gir status og lønn. Til steder med lokale forhandlinger i tillegg til sentrale oppgjør. Til arbeidsgivere som setter pris på arbeidstakere med master, hovedfag og doktorgrader, og som gir kompetente arbeidstakere anerkjennelse for jobben.
Inntil lektorenes lønns- og arbeidsvilkår blir verdsatt og anerkjent, er det vanskelig å anbefale og overtale ungdom til å søke seg til læreryrket.
Kommunenes sentralforbund, arbeidsgivere og politikere kan gjøre noe med dette. Hvis de vil. Men de har så langt snudd ryggen til.
Ekstra provoserende er det å høre forskningsminister og kunnskapsminister i media uttrykke sin forbauselse over at søkertallet til lærerutdanningen går ned. For det er en direkte konsekvens av at kvalifiserte lærere ikke gis gode lønns- og arbeidsvilkår.
Det er et privilegium å daglig bidra til at ungdom fylles med kompetanse, og aksles til fremtidige verv og posisjoner i samfunns- og næringsliv. Men jobben må verdsettes i kroner og øre. Derfor må penger og tiltak på bordet i årets lønnsoppgjør. Det er uakseptabelt å oppleve nedgang i kjøpekraft som takk for ekstraordinær innsats i koronapandemien.
Følgen av å ikke ta vare på lektorene og ikke gi oss konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, er å fylle opp klasserom med ukvalifiserte lærere. Og det er ikke elevene tjent med. Da synker kvaliteten i undervisning, og konkurransekraft i nasjonen Norge reduseres.
Norge har råd til å gi lektorer med mastergrader, hovedfag og doktorgrader et lønnsløft. Men viljen fra politikere og arbeidsgivere må være tilstede.
Derfor lønnsløft nå. Alternativet er streik.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.