For tyve år siden fikk jeg et lønnetre i gave fra en klasse jeg hadde hatt i tre år. Lønnetreet står på tunet mitt. Det får nye, blodrøde blader hvert år, men har vokst relativt lite. Nå har veksten nesten stoppet opp. Jeg er glad i blodlønnen, og bruker å si at jeg fikk «lønn som fortjent». Det er noen paralleller mellom treet og lektorlønn. Lektorens lønn vokser sakte, og etter 16 år er det slutt.
Lite lønnsspenn
Som nyutdannet lektor med tilleggsutdanning i KS er årlig minstelønn 531 000, mens den etter 16 år er 651 000. Og så stopper det helt opp, bortsett fra rituell realpriskompensasjon frem til pensjonsalder. Lønnsforskjellene blant nye og erfarne lærere er små, og tilsvarende er det små lønnsforskjeller mellom utdanningsgruppene med kort og lang utdannelse. Lektorene har mye høyere studielån og færre år med inntekts- og pensjonsgivende arbeid enn allmennlærere. Til tross for dette har en lærer med tre års utdannelse bare 120 000 mindre enn lektoren med dobbelt så lang utdannelse. Lektorer med hovedfag og PPU får – når de er på lønnstoppen – utbetalt 1808 kroner per studiepoeng, mens en allmennlærer får utbetalt 2805 per studiepoeng.
Lektorens kunnskap er avgjørende for elevenes læring
I festtalene er kunnskap og kompetanse avgjørende for fremtidssamfunnet. Og vi vet at kvaliteten på undervisningen betyr mest for elevenes læring. Alle lærerutdanningene er blitt femårige med krav om mastergrad, og det politiske flertallet og regjeringen i den politiske strategien Lærerløftet – på lag med kunnskapsskolen har slått fast at lærere med dybdekompetanse – altså mastergrad – må til for å sikre elevene en god utdanning. Senter for økonomisk forskning kunne allerede i 2008 påvise at elevene presterer bedre i matematikk og lesing med høyere lektortetthet, og TIMSS 2015 peker på at faglig trygge lærere skaper gode læringsmiljøer, gir elevene faglige utfordringer som gir bedre elevprestasjoner og bidrar til sosial mobilitet.
Stor variasjon i andel lektorer
Menon-rapporten Lektorkompetanse og lønn i videregående skole viser at andelen lektorer i videregående skole har gått kraftig ned etter 1970-årene, fra over 70 prosent til under 40 prosent i dag, mens andelen med mastergrad ellers i samfunnet har økt. Oslo er lektorandelen 58 prosent, i Akershus 50 prosent, mens andelen er under 30 prosent i Nordland og Finnmark. Forskjellene i lektordekning har sammenheng med hvor mange elever som velger yrkesfaglige program der det er færre lektorer enn på studiespesialiserende program. Ser vi kun på studiespesialiserende, viser det seg at Vestfold, Møre og Romsdal og Telemark har svakest dekning av lektorer – faktisk 30 prosent færre lektorer enn Akershus. På de studieforberedende programmene er lektordekningen best i Akershus, Troms, Trøndelag, Vest-Agder og Buskerud. Vi må ha ambisjoner om å heve kompetansenivået og antall undervisere med faglig fordypning i alle fylkene, og da er lønn ett av virkemidlene som bør brukes.
Lønn er et effektivt virkemiddel
I både internasjonale og norske studier har forskere vist at lønn er et effektivt virkemiddel for å beholde og rekruttere undervisningskompetanse. Torberg Falch ved NTNU har for eksempel pekt på at 10 prosent høyere lønn gir 6–7 prosent høyere sannsynlighet for å rekruttere unge lærere, og at lønnsøkning gir lavere tilbøyelighet for at erfarne lærere slutter. Men det sentrale lønnssystemet gir lite rom for å differensiere på lønn, og muligheten for å øke begynnerlønnen brukes i beskjeden grad for å tiltrekke seg dem med den beste kompetansen. Når lønna er den samme uansett, påvirkes lærernes valg av skole mer av elevenes faglige nivå, etnisitet, sosioøkonomisk status eller av den generelle elevsammensetningen og minoritetsandelen.
Kollektiv lokal lønnsdannelse
Sentrale lønnsoppgjør i offentlig sektor har tradisjonelt vært brukt som fordelingspolitisk virkemiddel. For å kunne gjøre noe med den dårlige lønnsutviklingen for lektorer og for å øke lektorandelen i fylker med lav dekning, mener Norsk Lektorlag at kollektiv lokal lønnsdannelse vil være effektivt. Skoleeiere trenger et verktøy til å både tiltrekke seg kompetente lektorer og beholde de «faglige motorene». De vet hva slags kompetanse de trenger, og bør få større råderett over bruken av lønnsmidlene for å bygge og utvikle gode faglige miljøer også med økonomiske insentiver. En skole som har ubesatte stillinger, eller der man mangler norsk- eller realfagslærere, bør kunne bruke lønn for å sikre at elevene får kvalitativt god undervisning. Det er slik kommuner og fylkeskommuner sikrer seg høyt utdannede og kompetente akademikere som leger, jurister, økonomer, ingeniører og psykologer – hvorfor skal det ikke også kunne gjelde lektorer?
Gagner ikke lektorene
Lektorers har høyere status enn mange andre yrkesgrupper. 41 prosent av befolkningen mener lektortittelen har status, mens bare 15 prosent mener at lærertittelen gir status. (Respons analyse 2019) Jeg tror ikke Norsk Lektorlags medlemmer mener det er så viktig å pynte seg med verken status eller tittel. Lektoridentiteten med vekt på kunnskap, faglighet, kvalitet og dybdekompetanse veier nok tyngre. Vi har ikke valgt yrkesveien på grunn av lønna heller, men samtidig blir vi provosert når mellomoppgjøret i år prioriterer lærere med tre og fire års utdanning. KS ville gi sykepleiere og helse- og omsorgssektoren et lønnsløft, men det sentrale lønnssystemet er så grovmasket at kommunene måtte gi lavt utdannet undervisningspersonell opp mot elleve prosent lønnsøkning, til tross for at det ikke var der behovet lå.
Ikke trynetillegg
Norsk Lektorlag foreslår kollektiv lokal lønnsdannelse som strategi, men er den eneste lærerorganisasjonen som ønsker det. Vi møtes med myter og fordommer om smisking og trynetillegg, og påstander om at den enkelte må stå med lua i hånda på rektors kontor. Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Tillitsvalgte og arbeidsgiver blir enige om objektive kriterier, som kan være en «pakke» bestående av generelle tillegg for å kompensere prisstigning, gruppetillegg for å justere, og individuelle tillegg som for eksempel kan ha med etterspørsel, kompetanse, arbeidsbelastning, personalansvar eller utviklingsarbeid å gjøre. Full lokal lønnsdannelse handler om å ansvarliggjøre arbeidsgiver, og at vi får reelle forhandlinger både ved ansettelse og i løpet av yrkeskarrieren, i stedet for at minstelønnstabellen skal gjelde.
Høy kompetanse skal lønne seg
Ved kollektiv lokal lønnsdannelse brukes det ikke minstelønnstabell, og man kan forhandle om den totale rammen og fordele hele «kaka» lokalt. Dette er med andre ord noe helt annet enn potten som omtrent annethvert år avsettes til lokale forhandlinger, og er en total endring av lønnssystemet. Potten er som regel for liten, og det er mye skrik og lite ull. Vi gir selvfølgelig heller ikke fra oss streikeretten, og kan fortsatt streike for alle rettigheter i hovedtariffavtalen. Lokale tvisteløsninger er også en del av systemet for lokal lønnsdannelse. Vi har blitt kritisert for at lokal lønnsdannelse er usolidarisk, men det oppleves ganske urettferdig at lang utdannelse og høy kompetanse i skolen lønner seg stadig mindre. Å bli kompensert for tapt arbeidsinntekt og verdsatt for dybde- og spisskompetanse burde være en selvfølge.
Lønnsforskjellene i kommunesektoren vil neppe bli veldig mye større. I dag har sykepleiere med sentral lønnsdannelse snittlønn på 476 000, mens psykologer, sivilingeniører og siviløkonomer med lokal lønnsdannelse har snittlønn på rundt 660 000. Det er tross alt ikke blant ansatte i kommunesektoren at Forskjells-Norge viser seg!
Kunnskapens frukter
Lektoren har spist lenge og vel av fruktene fra kunnskapens tre gjennom en lang og god utdanning og en yrkesutøvelse med livslang læring. For mange lektorer er det kanskje nok å ha den faglige ballasten, bidra til elevers læring og utvikling og bli stimulert av gode fagsamtaler med kollegaene så lenge man klarer å betale regningene. Vi skal liksom ikke være opptatt av penger eller tjene mer enn kollegaene. Men når vi sakker akterut, er det på tide å gjøre noe. Som tuntreet mitt trenger lektoren næring også i form av økt lønn. Jeg ser at jeg har forsømt treet, det må ha mer jord og mer gjødsel rett og slett. Jeg må stelle bedre med det jeg verdsetter høyt, og det bør også samfunnet gjøre.