Fraværsgrensen beholdes
Det ble i 2024 klart at fraværsgrensen på 10 prosent består, med noen endringer.
– Fraværsgrensen har ført til at flere elever har vært mer til stede på skolen, og til at de har fått bedre karakterer. Lektorlaget mener det er riktig å beholde denne. Vi er også fornøyde med at fravær fortsatt skal føres på vitnemålet, slik vi spilte inn, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Les saken «10 prosent fraværsgrense består»
Lektortittelen reddet
I 2024 ble forskriftene til opplæringsloven vedtatt, og Lektorlaget kunne lese at stillingstitlene adjunkt, lærer og lektor var beholdt.
Stillingstitlene for undervisningspersonalet i forskriftene til opplæringsloven, adjunkt, lærer og lektor, ble først foreslått fjernet.
– Vi er fornøyde med at vi er blitt lyttet til i denne saken. Lektortittelen er identitetsskapende. Det er bred politisk og faglig enighet om at godt kvalifiserte lektorer og lærere er helt sentralt for å kunne ha en god skole, sa Nyhuus da det ble klart at lektortittelen var reddet.
Les saken «Lektorlaget reddet lektortittelen».
Brudd i forhandlingene om IA-avtalen
Bruddet i forhandlingene om IA-avtalen skjedde 4. desember. Bruddet skyldtes i hovedsak uenighet om sykelønnsordningen. Akademikerne mener at LO og NHO har hovedansvaret for at IA-avtalen ikke ble fornyet.
– Vi har vært konstruktive og strukket oss langt, og vi synes ikke det var grunn til å bryte forhandlingene, sa leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.
Akademikernes hovedmål i forhandlingene var å sikre sykelønnsordningen og bli enige om grep for å få ned sykefraværet.
Les saken «Brudd i forhandlingene om IA-avtalen».
Lokale lønnsforhandlinger i hele landet
Alle kommuner og fylkeskommuner hadde i høst lokale lønnsforhandlinger, også i Oslo kommune. Våre dyktige tillitsvalget har lagt ned et viktig arbeid for å gjennomføre disse.
Lektorlaget fikk stort sett gode resultater og hadde kun ett brudd.
Noen tillitsvalgte opplevde utfordringer med prosessen. Lektorlaget ønsker lokale lønnsforhandlinger oftere slik at alle parter blir bedre trent på forhandlingsprosessen. Da kan man også bruke forhandlingene mer strategisk og langsiktig.
Endring av russetid
I våres kom regjeringen med forslag til endringer i russefeiringen.
– Lektorlaget mener dagens russefeiring kan virke ekskluderende og tar fokuset vekk fra læring på et tidspunkt hvor elevene bør være ekstra skjerpet. Nå har vi endelig en regjering som tar dette på alvor, sier Nyhuus.
Regjeringens tiltak er blant annet:
- Fylkeskommunene skal utvikle en nasjonal strategi og handlingsplan som skal bidra til en ny og mer inkluderende russefeiring.
- Statens vegvesen skal undersøke om man kan forby bruk av sidevendte seter under kjøring, i busser som ikke er i rutetrafikk.
- Statens vegvesen skal også se på muligheten for å forby ståplasser i busser som ikke er i rutetrafikk.
- Skjerpet tilsyn av den kommersielle russeindustrien.
Les saken «Roser regjeringen for russetiltak».
Ungdomsmeldingen
Regjeringen kom med sin mye omtalte ungdomsmelding i oktober 2024: (Meld.St. 34) foreslår «hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre».
Lektorlaget har levert flere innspill til meldingen, og har etterlyst mer kraftfulle grep enn støtteressurser og midler til nasjonale sentre. Lektorlaget understreker at man må stille kompetansekrav til de som skal undervise, i alle fag.
En annen hindring for mer praktisk undervisning, er gruppestørrelse. Lektorlaget mener klassestørrelse på ungdomstrinnet ikke må overstige 27 elever, og enda mindre hvis det kreves for å gjennomføre for eksempel kjemieksperimenter eller annen praktisk undervisning.
– Kort oppsummert trenger vi mindre elevgrupper, kvalifiserte lærere og nok og riktig utstyr, understreker Nyhuus.
Regjeringens har foreslått å fjerne språkfag i ungdomsskolen og ta av fagtimer for å innføre to timer valgfag i 5.-7. trinn.
– Det er en dårlig idé. Lite er mer praktisk, i et globalisert samfunn, enn å beherske et fremmedspråk, sier Nyhuus.
Les saken «Tar ikke tak i de grunnleggende problemene».
Regler for fysisk inngripen
Kunnskapsdepartmentet foreslo å innføre en bestemmelse i opplæringsloven som sier at en lærer kan gripe inn fysisk for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser eller ødelegger eller vesentlig forstyrrer undervisningen for andre elever.
Høringsfristen for forslaget var 10. oktober, og forslaget er fortsatt under behandling.
– Kunnskapsdepartementets lovforslag gir medlemmene våre tydeligere rammer for hva som er lov av fysisk inngripen. Forslaget hjelper lærerne med å ivareta hele elevgruppen ved å kunne stoppe verbal utagerende atferd fra enkeltelever, sier Nyhuus.
Les saken «Tydeligere regler for fysisk inngripen».
Streiken i stat og Rikslønnsnemnda
Akademikerne gikk til streik våren 2024. Staten satte i lønnsoppgjøret et ultimatum om én tariffavtale i staten, og forsøkte å frata Akademikerne deres tariffavtale. Streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd.
Rikslønnsnemnda bestemte i november at Akademikernes og Unios tariffavtaler skulle videreføres, og organisasjonene fikk dermed fullt medhold.
– Dette er en viktig seier både for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer. Vår avtale er det beste verktøyet for sikre at folk med høy utdannelse velger staten som arbeidsplass, sa Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.