Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har lagt frem 16 forslag for å fremme rekrutteringen til læreryrkene. Torsdag 4. februar deltok Norsk Lektorlag og en rekke andre organisasjoner da Stortingets utdannings- og forskningskomité hadde muntlig høring i saken.
- Representantforslaget «Krafttak mot lærermangel» (Dok 8:85 2020-2021) (ekstern lenke)
- Videoopptak av høringen (ekstern lenke)
- Lektorlagets skriftlige innspill til høringen
SVAR
1. Egen stortingsmelding om lærerrekruttering av lærere med en oversikt over det totale behovet for nye lærere og behovet for videreutdanning for å møte kompetansekrav.3. Reversere minimumskrav til kompetanse for å undervise slik at allmennlærere ansatt før 2014 ikke omfattes.
4. Målrettede tiltak for å få tilbake «reservestyrken» av lærere.
5. Sørge for at skoleeier og skoleledelse bruker attraktive seniortiltak så lærere kan stå lenger i jobb.
6. Forske på hva som trengs for å få flere kvalifiserte lærere i skolen som også står lenger i jobben.
7. Høye bevilgninger til etter- og videreutdanning for lærere.
8. Helhetlig politikk for rekruttering til lærerutdanningene, som sikrer nok lærerutdannede med høy forskningskompetanse og oppdatert profesjonskompetanse.
9. Flere tiltak for å kvalifisere ukvalifiserte ansatt i undervisningsstillinger.
10. Forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere senest våren 2021.
11. La flere lærer- og lektorstudenter ta vikartimer i skolen under utdanningen, også som en varig ordning etter koronapandemien.
12. Starte en nasjonal rekrutteringskampanje for å få flere menn til læreryrket.
13. Styrke praksisandelen i lærerutdanningen og stimulere til lokalt rekrutteringsarbeid i siste del av utdanningen for å få lærerstudenter raskt ut i lærerjobber i kommuner som mangler lærere.
14. Handlingsplan for desentralisert lærerutdanning.
15. Styrke og utvikle det desentraliserte yrkesfaglærerutdanningstilbudet.
16. Sikre at flere praksislærere kan få veilederkompetanse.
Lektorlaget er positive til at myndighetene tar rekrutteringsutfordringer for lektorer og lærere på alvor, og signaliserte i dagens høring støtte til en del av forslagene.
– Stortinget bør sette inn virkemidler som hever yrkets status og gjør det attraktivt for flere å velge å undervise. Vi kommer ikke utenom at lønnsnivået er viktig. Rekrutteringen og ikke minst frafallet indikerer at lønnsnivået ikke er konkurransedyktig, sa Lektorlagets leder Rita Helgesen i stortingshøringen.
Kritisk til kompentanseunntak
Både Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og andre på høringen var i likhet med Lektorlaget kritiske til forslaget om å unnta noen lærere fra kompetansekravene som skal gjelde fra 2025:
– Foreldreutvalget for grunnopplæringen vil ha kompetente lærere til alle elever i norsk skole uavhengig av hvor de bor. 15 % av lærerne i grunnskolen og 21 % i videregående skole er uten formell utdanning. Dette gir ikke lik rett til utdanning, sa nestleder i FUG Marie Skinstad Johansen.
– Ikke fyll skolen med lærere som ikke har kompetansen som kreves, gode lærere er avgjørende. Still klare krav til lærernes kompetanse, oppfordret Thomas Gundersen fra Elevorganisasjonen.
Fornye kompetanse – ikke avskilting
NHO mener matematikklærere bør få krav om minst 60 studiepoeng (ett års) faglig fordypning for å undervise fra 5. klasse.
– Vi reagerer på at krav til etter- og videreutdanning fremstilles som avskilting. Det å fornye kompetanse hele livet bør være regel fremfor unntaket. Komiteen må heller diskutere hva som skal til for at lærere kan få lære hele livet, fremfor å diskutere hva som skal til for at de skal få slippe, poengterte NHOs rådgiver Erik Lundeby i høringen.
Fagforeningen Creo støttet vil også ha høyere kompetansekrav:
– Det må innføres kompetansekrav for undervisning også i kunst og håndverk, og i musikk. Vi mener kravet må være minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og minst 60 studiepoeng på ungdomstrinnet, sa forbundsleder Hans Ole Rian.
Samme kompetansekrav for hele landet
Lektorlaget støtter forslaget om å sikre lærerutdanninger over hele landet, men advarer samtidig sterkt mot å redusere faglige krav til utdanningene selv, og til studentene, slik noen allerede har tatt til orde for i debatten om distriktslærerutdanninger.
– Hvordan hadde det blitt mottatt om noen foreslo at leger eller sykepleiere i distriktene ikke trengte samme kompetanse som i byene? spurte Helgesen retorisk.
Hun advarte mot et A- og B-lag, der lærere i distriktene har svakere utdanning og får lavere lønn.
Helgesen understreket at en kartlegging av det fremtidige behovet for kompetente lærere må ta utgangspunkt i at elever trenger lærere med samme fordypning i naturfag, mat og helse og kroppsøving, som i norsk, matematikk og engelsk. Det vil si minimum 60 studiepoeng i alle undervisningsfag i grunnopplæringen.
Hun rådet også myndighetene til å følge opp en kartlegging av kompetansebehovet med en langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav for undervisning.