Det er allerede tid for et nytt lønnsoppgjør, bare et halvt år etter oppgjøret for 2020. Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, hvor man forhandler kun om lønn. Forhandlingene for kommunesektoren starter neste uke, 21. april. Forhandlingene i Oslo kommune starter 23. april.
I helgen ble det såkalte frontfagsoppgjøret klart. LO, NHO og YS ble enige om en ramme på 2,7 prosent. Siden prisveksten er beregnet til å bli 2,8 prosent, er dette en reallønnsnedgang.
Med fjorårets skuffende oppgjør friskt i minne, mener Lektorlagets leder Rita Helgesen at det er urimelig å forvente at lektorene skal godta en reallønnsnedgang. Ikke etter over ett år med koronaskole hvor de ikke en gang har fått betalt for overtid.
– Pandemien har understreket hvor viktig lærerstanden er for å holde samfunnet i gang. Likevel har de færreste lærere og lektorer fått kompensert for merarbeidet i denne ekstraordinære situasjonen. Når vi i tillegg vet at lektorer henger etter i lønnsutviklingen sammenliknet med grupper med tilsvarende utdannelse, sier det seg selv at de fleste forventer et lønnsløft, sier Helgesen.
Fjorårets oppgjør
Fjorårets oppgjør var preget av koronapandemien. Frontfagsoppgjøret i konkurranseutsatt industri satte en ramme på 1,7 prosent lønnsøkning. KS fulgte frontfaget slavisk, og resultatet ble et flatt kronetillegg på 1800 kroner for lektorer og 1900 kroner for lektor med tillegg i KS-området (alle fylker og kommuner unntatt Oslo), uansett ansiennitet.
På grunn av at man brukte så mange ufaglærte lærere under pandemien, ble det faktiske resultatet 1,2 prosent økning, ifølge tall fra Teknisk beregningsutvalg. Dette var svært frustrerende for Lektorlagets medlemmer.
– Når vi ser at frontfaget får en faktisk lønnsøkning på 2,2 prosent mens underviserne i KS blir avspist med 1,2 prosent, er det klart at det oppleves som urettferdig, sier Helgesen.
Lektorene, som har lang utdannelse og best kompetanse, fikk et dårligere lønnsoppgjør enn lærere med kort utdannelse i forrige lønnsoppgjør. Kommuneansatte utenom lærere endte med en lønnsvekst på 1,9 prosent.
Dette viser at den sentrale lønnsdannelsesmodellen ikke fungerer for Lektorlagets medlemmer.
Arbeidsgiver viser igjen til pandemien
Også i år viser arbeidsgiversiden til at situasjonen fortsatt er preget av koronapandemien, men nå er det lektorenes tur.
Lønn er viktig for å sikre høy og riktig kompetanse og gode tjenester til hele befolkningen. Lektorene i skolen spiller en avgjørende rolle for elevenes utdanning.