Lektorlaget krever betaling for alt arbeid

Lektorer og lærere har fått mye ubetalt ekstraarbeid som følge av koronapandemien, viser Lektorlagets medlemsundersøkelse. Flere medier har skrevet om tallene fra undersøkelsen. Lærerne må få betalt for jobben de gjør, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Norsk Lektorlag jobber med å informere om lærernes og lektorenes utfordrende arbeidssituasjon under korona-pandemien.

Regjeringen legger opp til at lærerne skal gi «tilpasset undervisning». Det er undervisning både i klasserommet og digital undervisning til de som er hjemme i karantene eller med milde symptomer. Dobbeltarbeidet med to undervisningsopplegg, flere måter å gi tilbakemeldinger og følge opp elever på, gir mye ekstra arbeid for lærerne. Dette kommer i tillegg til innføringen av nye læreplaner.

Norsk Lektorlag fortsetter å jobbe for at regjeringen skal være klar over merarbeidet lektorer og lærer gjør.

Fylkene og kommunene må som skoleeiere ta ansvaret for å lønne sine ansatte for jobben de gjør, og ikke satse på at dugnadsånden skal vare helt til budsjettet er balansert og pandemien er over. Det er også svært viktig at ansatte med for stor arbeidsbelastning får tydelig tilbakemelding på hvilke arbeidsoppgaver de skal nedprioritere.

På den enkelte skole må rektor legge til rette for nødvendig ekstra bemanning og overtidsbetaling, og rapportere inn vikarbruk og den faktiske mengden arbeidstimer som går med på å drive undervisning i en pandemisituasjon.

Medlemsundersøkelse viser mye ekstraarbeid

Da skolene stengte 12. mars, ble hele landet bedt om å delta i en nasjonal dugnad. Lærere fikk ekstra stor arbeidsbelastning med digital undervisning, spesielt i videregående skole. Hele 73% av lærerne i videregående opplæring sa at de hadde ekstraordinært stor arbeidsbelastning i vår, ifølge en undersøkelse fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Norsk Lektorlag gjennomførte sin egen undersøkelse blant medlemmene. Den viser blant annet at over halvparten sa at de hadde jobbet en arbeidsdag ekstra hver uke. To av ti jobbet tolv timer ekstra i uken. Likevel har svært få fått overtidsbetaling.

-Politikerne har lovet at elever skal påvirkes minst mulig av pandemien. Da må skoleeierne lønne det ekstra arbeidet lærerne må gjøre for å oppnå det, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Helgesen ber alle tillitsvalgte gå i dialog med arbeidsgiver for å sikre at lærernes ekstra arbeid blir betalt. 

Lektor i Oslo snakker ut

NRK intervjuet Karoline Torkildsen, lektor i norsk og historie ved Ullern videregående skole, om merarbeid. Hun ga klar beskjed til kunnskapsminister Guri Melby (V) da NRK intervjuet henne i september:

«Det er eit meirarbeid å føre både undervising i klasserommet og digitalt», sa hun til NRK.

• Lærarar krev pengar for ekstra koronaarbeid (lenke til sak på nrk.no)

«Kommunar og fylkeskommunar har budsjett dei skal halde seg til, og desse budsjetta har langt på veg ikkje teke høgde for den auka arbeidsmengda som kjem med digital undervising», poengterte Rita Helgesen overfor NRK.

Tall fra Lektorlagets undersøkelse viser om Lektorlagets medlemmer i Oslo:

• 62,5% jobbet en arbeidsdag eller mer ekstra i uken.
• 20,1% jobbet mer enn 12 timer ekstra i uken
• 77,4% hadde ikke fått retningslinjer for hvordan de skulle gjennomføre heldigital undervisning.

Tønsberg: Kjøpte undervisningsutstyret selv

Tønsberg blad viet førstesiden til Lektor Tone Bergan ved Greveskogen videregående skole. Under nedstengingen kjøpte Bergan undervisningsutstyr for egne penger og leverte materiell til elevene. Hun er bekymret.

«Sykefraværet er enormt stort nå. Både elever og lærere må være hjemme om de kjenner det minste symptom på luftveisinfeksjoner. Da må vi undervise både i klasserommet og på Teams. Det krever mye mer planlegging. Mesteparten av ekstratimene vi har brukt til skolearbeid siden mars har vært nettopp planlegging», sa hun til Tønsbergs Blad.

«Kostnader lærerne har hatt skal de ikke dekke selv, men av skolen», fastslo fylkesordfører Terje Riis-Johansen (Sp) i oppfølgingssaken i avisen. Når det gjelder kompensasjon for merarbeid, viser han til at «det er regulert gjennom forhandlinger og avtaler mellom lærerorganisasjonene og arbeidsgiversiden».

• «Tone har jobbet en ekstra uke i måneden under koronatiden» (lenke til artikkel bak betalingsmur)
• «Norsk Lektorlag: Vi har jobbet mye gratis i koronatiden. Dugnaden er over» (lenke til artikkel bak betalingsmur)

I Lektorlagets undersøkelse svarte 69,4 % av respondentene som jobber i Vestfold og Telemark at de jobbet mer enn vanlig under skolestengingen.

Andre tall fra fylket viser at:

• 50,6% jobbet en arbeidsdag eller mer ekstra i uken.
• 21,3% jobbet mer enn 12 timer ekstra i uken
• 67% hadde ikke fått retningslinjer for hvor tilgjengelige de skulle være for elevene.

Namdal: Følte jeg brukte all min våkne tid på jobb

Ingunn Bach ved Ytre Namdal videregående skole forteller til Adresseavisen at hun stort sett hver eneste ukedag jobbet i to og en halv time ekstra på kveldene.

«Hvis vi tar en gjennomsnittlig arbeidsdag i vår, så sto jeg opp rundt klokka halv seks for å forberede dagen. Så jobba jeg fra rundt halv åtte til fire, og tok en pause til klokka syv. Så var det tilbake på den igjen kvelden til jeg gikk og la meg. Jeg følte all min våkne tid gikk med til jobb», forteller hun Adresseavisen.

• «Følte all min våkne tid gikk med til jobb» (lenke til artikkel bak betalingsmur)

I Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse svarte 62% av respondentene som jobber i Trøndelag at de jobbet mer enn vanlig under skolestengingen..

• 54,1% av respondentene i Trøndelag svarte at de hadde jobbet en arbeidsdag eller mer i uken.
• Hele 35,3% svarte at de jobbet mer enn 12 timer ekstra i uken.
• 55,5% hadde ikke fått retningslinjer for hvor tilgjengelige de skulle være for elevene.