Arbeiderpartiet er ikke lenger det største partiet i Lektorlaget. SV har gått forbi, og er sammen med Ap, Rødt og MDG de store vinnerne i Lektorenes storting.
Generelt i befolkningen ser man en velgerdreiing mot miljøpartene. Antakelig ser man effekten av dette i denne medlemsundersøkelsen som ble sendt ut få dager etter at FN presenterte sin dystre klimarapport 9. august. Den andre trenden man ser i befolkningen, er også tydelig hos lektorene; at partene ytterst på venstre styrker seg sammenliknet med tidligere valg.
Paradokset
– Det kan se ut til at det ikke er skolepolitikk som avgjør partivalget for de fleste velgerne. Derimot seiler miljø- og klimaspørsmål og sosial ulikhet frem som de viktigste sakene. Dette vinner venstresiden på, og slik sett speiler Lektorlagets medlemmer en generell tendens blant velgerne, sier Rita Helgesen.
Det er et paradoks at mange medlemmer støtter skolepolitikken til Lektorlaget selv om denne går i en helt annen retning enn de rødgrønne partienes skolepolitikk.
– I samme medlemsundersøkelse ser vi nemlig at et stort flertall av våre medlemmer vil ha økte kompetansekrav for å undervise i både grunnskolen og videregående. Ap, Sp og SV vil lempe på gjeldende kompetansekrav og det de kaller «avskilting». Våre medlemmer er også gjennomgående veldig fornøyd med fraværsgrensen, men denne vil stå i fare dersom venstresiden vinner valget, sier hun.
Endringer siden 2016
Sist partipreferansene til medlemmene i Norsk Lektorlag ble undersøkt, var i 2016. Den gangen omtalte avdøde Frank Aarebrot lektorene som den første genuint nøytrale yrkesgruppen som hadde blitt presentert på Nordiske Mediedager.
På fem år ser vi at det har skjedd store forflytninger i partipreferansene til Lektorlagets medlemmer: I 2016 var det Arbeiderpartiet som var størst med 50 mandater. I år er det redusert til 34. SV har doblet seg fra 18 til 36 mandater. Rødt har mer en doblet seg fra 8 til 18 mandater. MDG blir tredje største parti med 23 mandater.
Alle partiene som har vært en del av regjeringen, har tapt terreng på disse fem årene: Høyre har gått fra 30 mandater til 22, Venstre fra 19 til 11. KrF er relativt stabilt fra 9 til 10. Mest dramatisk er det for Frp, som har gått fra 9 mandater til å ikke komme inn på Lektorenes storting 2021 i det hele tatt.
Utregning av mandater
Lektorenes storting er basert medlemsundersøkelsen til Norsk Lektorlag fra august, og mandatene er utregnet etter beregningsmodellen til Poll of Polls. Antallet medlemmer som svarte at de ikke har bestemt seg, er fordelt forholdsmessig på alle partiene.
Partipreferanser prosentvis:
- Sosialistisk Venstreparti: 18,1%
- Arbeiderpartiet: 16,4%
- Miljøpartiet De Grønne: 12,8%
- Høyre: 12,4%
- Rødt: 10,0%
- Senterpartiet: 8,4%
- Venstre: 5,9%
- Kristelig Folkeparti: 5,1%
- Fremskrittspartiet: 2,6%
- Andre partier: 2,0%
- Skal ikke stemme: 0,4%
- Vet ikke: 5,6%
Besvart i perioden 13.08-22.08. N=2082. Responsrate på 25%.
Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #4 2021.