Regjeringens mye omtalte ungdomsmelding (Meld.St. 34) foreslår «hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre». Lektorlaget har nylig levert Stortinget en utdypning av våre standpunkt om meldingen. Tidligere i høringsprosessen har vi levert både skriftlig og muntlig innspill.
– Lektorlaget har gått nærmere inn på hvordan lektorene og lærerne kan få det arbeidsrommet de trenger for å nå regjeringens mål med meldingen, en mer praktisk og variert skole, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
Lektorlaget understreker i utdypningen at:
- lektorer og lærere må kunne velge mellom og bestemme læremidler
- lektorer og lærere må få et videre- og etterutdanningstilbud som inkluderer hvordan bruke KI i undervisning
- vurdering og eksamen må ikke bli «mer praktisk» for enhver pris; fagets egenart må styre videreutviklingen av vurderingsfeltet
Lektorlaget savner mer kraftfulle grep som styrker kvaliteten i skolen på sikt.
– Vi mener man bør innføre kompetansekrav for undervisning i alle fag. Vi mener man også bør redusere den faktiske klassestørrelsen på 5.-10. trinn ved å innføre et makstak for elever per gruppe, sier Nyhuus.
– Kort oppsummert trenger vi mindre elevgrupper, kvalifiserte lærere og nok og riktig utstyr, understreker hun.
Lektoren må få velge læremidler
I meldingen understreker regjeringen at:
«Det er lærerne som kjenner sin klasse og som har det beste utgangspunktet for å vurdere hvilken undervisning som vil styrke motivasjon, mestring og læring for sine elever» og «vi skal ta oss tid til å velge verktøyene som gir best læring».
Likevel er det skoleeier som skal ta vurderingen og avgjørelsen av innkjøp av læremidler og læringsressurser, ifølge meldingen – ikke lærerne og lektorene.
– Regjeringen bør ha med fagpersonen i prosessen med å bestemme læremidler, sier Nyhuus.
Hun legger til at Lektorlaget ønsker en god balanse mellom analoge og digitale læremidler i skolen, og at valgfriheten skal være reell for læreren.
– En nasjonal database over læremidler vil kunne være et nyttig verktøy for å sikre at lærerne kan velge mellom læremidler som møter lovkrav om personvern og universell utforming, sier hun.
Lektorlaget ber Stortinget:
- sørge for at hver skole har gode rutiner og medvirkningsprosesser i forkant av innkjøp av både digitale og analoge læremidler
- øremerke penger til læremidler i statsbudsjettet for hele grunnopplæringen
Føre var-prinsipp for kunstig intelligens i skolen
Lektorlaget mener digitale verktøy, herunder kunstig intelligens, ikke må tas i bruk i skolen slik at det hindrer elevers selvutvikling og tilegnelse av selvstendige kognitive ferdigheter.
– Vi støtter at et føre var-prinsipp skal ligge til grunn for bruk av KI i skolen. Dette bør gjelde hele grunnskolen, sier Nyhuus.
Lærernes faglige etter- og videreutdanningstilbud bør inkludere hvordan digitale verktøy, også verktøy med kunstig intelligens, kan brukes som læringsstøtte for elevene. Skoleeier må sikre at lærerne får kompetanse til å vurdere verktøy med kunstig intelligens, og at det settes av tid til dette.
Praktisk eksamen – ikke for enhver pris
«En utprøving av en praktisk eksamensform i grunnskolen skal ikke bare legge grunnlaget for å vurdere hvordan de praktiske og estetiske fagene kan inkluderes i eksamensordningen, men også for å innføre en praktisk eksamensform i flere fag i grunnskolen,» står det i ungdomsmeldingen.
Lektorlaget mener utprøving av praktisk eksamen i praktisk-estetiske fag må skje etter innspill fra faglærerne i de ulike fagene.
– Vi advarer dessuten mot å tro at utprøving i ett fag vil ha god overføringsverdi til andre fag. All videreutvikling av eksamensformer må skje på bakgrunn av fagenes egenart, slik lærerprofesjonen tolker læreplanene, sier Nyhuus.
Lektorlaget støtter ikke forslaget om å gå gjennom vurderingsdelene i læreplanene, for at de skal kunne støtte mer praktisk læring i alle fag. Hvis man skal ta en slik gjennomgang, må det være for å gjøre vurderingsdelene mer fagspesifikke og brukbare for lærerne. Det må være en justering av læreplanene, ikke med et ensidig mål om «mer praktisk» læring.
Praktisk læring er svært bredt definert i ungdomsmeldingen. Det inkluderer bruk av praktiske, utforskende og fysiske arbeidsmåter, praktisk og yrkesrettet kompetanse, og det å «knytte teoretisk kunnskap tettere til barn og unges verden og gjøre det mer relevant og forståelig for dem hva det de lærer kan brukes til».