– Lektorlaget setter pris på initiativet fra KrF til å diskutere hva som er hensiktsmessig digitalisering i skolen, sier Norsk Lektorlags leder Helle Christin Nyhuus.
I et representantforslag til Stortinget fremmer Kristelig Folkeparti (KrF) å satse på trykte lærebøker. De vil også redusere og målrette skjermbruken i skolen. Lektorlaget støtter deler av forslaget.
– Vi vil understreke at underviseren skal ha reell påvirkning på valg og bruk av alle typer læremidler, som ekskursjoner, digitale læremidler og lærebøker på papir. Læremidlene må være oppdaterte og tilpasset de gjeldende læreplanene, sier Nyhuus.
Skoleeiere begrenser valg av læremidler
Norsk Lektorlag får tilbakemeldinger om at flere skoleeiere direkte eller indirekte legger til rette for at skolene skal velge kun digitale læremidler.
– Lektorer i skolene erfarer at digitale læremidler ofte er digitaliserte lærebøker, og at de ofte er mindre hensiktsmessige enn fysiske lærebøker. Hele 4 av 10 våre lektorer er uenige i at lærerne på skolen fritt kan velge mellom digitale og analoge læremidler, ifølge en undersøkelse blant våre medlemmer fra oktober 2022. Dette er alvorlig, sier Nyhuus.
Ofte ønsker faglæreren en kombinasjon av digitale og analoge læremidler. Samtidig rapporterer mange lektorer om at elevene ofte ønsker seg en pause fra skjermene. For foresatte er det også enklere å følge med når hovedvekten legges på papirbaserte læremidler.
Mangelfulle læremidler er en tidstyv
Lærernes arbeidstidsavtale er basert på at lærerne har tilgang til læremidler som følger gjeldende læreplanverk, og som er utarbeidet med tanke på slik bruk i skolen. Norsk Lektorlag erfarer at stadig flere skoleeiere og rektorer legger opp til at lærere og elever ikke gis tilgang til kvalitetssikrede læremidler.
– Lærerne må bruke ekstra tid på å selv lage, finne og sette sammen gode læringsressurser. Dette merarbeidet blir i hovedsak ikke godtgjort, sier Nyhuus.
– Innholdet i et læremiddel er valgt ut, tilrettelagt og sjekket av kompetente fagfolk. Godt utviklede læremidler er nødvendige verktøy i undervisningen, legger hun til.
KrFs representantforslag er:
1. Stortinget ber regjeringen foreslå en satsing på trykte lærebøker senest i statsbudsjettet for 2024 for å sikre at trykte lærebøker får en større plass som det sentrale læremiddelet i skolen.
2. Stortinget ber regjeringen stille krav om at kommunene kjøper inn trykte lærebøker som det sentrale læremiddelet i skolen.
3. Stortinget ber regjeringen foreslå en betydelig styrking av skolebibliotekene senest i statsbudsjettet for 2024 for å styrke trykte bøkers plass i opplæringen.
4. Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for opplæring av lærere i bruk av digitale læremidler i undervisningen.
5. Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av digitale læremidler i den norske skolen for å gi en oversikt over bruken, vurdere resultatene og gi et grunnlag for å målrette bruken bedre som et supplement til trykte læremidler.
Lektorlaget støtter forslag 1, 3 og 4.
Når det gjelder forslag 4, er det avgjørende at etter- og videreutdanning i profesjonsfaglig digital kompetanse skjer i de enkelte fagene. Utdanningen må tilpasses den enkelte ansattes forkunnskaper og ferdigheter. Det gjøres for lite i dagens etterutdanningsordning.
Forslag 2 legger opp til at regjering og skoleeiernivå avgjør vektingen av hvilke læremidler som skal brukes i skolen. Stortingspolitikerne og regjeringen må kun sørge for gode rammer for arbeidet i skolen, også i form av bevilgninger til innkjøp av læremidler.
–Norsk Lektorlag mener beslutningen skal tas av profesjonen, men ønsker en offentlig debatt om digitalisering og kvalitet i skolen velkommen, understreker Nyhuus.
Når det gjelder forslag 5, er Lektorlaget enige i at det trengs en stortingsmelding om IKT-bruk i skolen. Samtidig vil det være mer hensiktsmessig og raskere å få på plass et kunnskapsgrunnlag basert på eksisterende forskning og erfaringer. Dette kan Kunnskapsdepartementet bruke som grunnlag for utviklingen av konkrete tiltak i en handlingsplan for skolen. En slik rapport bør også kunne informere videreutviklingen av strategien for digital kompetanse og infrastruktur som er nært forestående.