Lektorlagets fagsjef Wenche Bakkebråten Rasen og leder Helle Christin Nyhuus. Bilde.
Lektorlagets fagsjef Wenche Bakkebråten Rasen og leder Helle Christin Nyhuus deltok på kvalitetsutviklingsutvalgets overlevering av en delinnstilling til kunnskapsministeren 31. januar 2023. Rasen sitter i utvalget. Foto: Norsk Lektorlag.
Arbeid

Kvalifiserte lærere et viktig premiss for kvalitetsutvikling

Kvalitetsutviklingsutvalget har levert en delinnstilling som beskriver svakheter og styrker ved dagens system for kvalitetsvurdering i skolen. Utvalget peker blant annet på at det er for mange ikke-faglærte ansatte som underviser og vurderer i fag.
AVRedaksjonen
01. februar, 2023

Tirsdag 31. januar la Utvalget for kvalitetsutvikling i skolen fram sin delrapport om kvalitetsvurderingssystemet. Rapporten er et kunnskapsgrunnlag. I oktober kommer utvalget med forslag til eventuelle endringer i dagens verktøy, prøver og datakilder, og forslag til tiltak og nye modeller som kan støtte arbeidet med kvalitetsutvikling på alle nivå i lys av fagfornyelsen.

– Kvalitetsutviklingsutvalget peker blant annet på at de er bekymret for andelen ikke-faglærte i undervisningsstillinger. Dette kan hemme kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

Hun viser til utvalgets rapport som beskriver:

«Utvalget mener at det fremdeles er for mange ansatte som underviser og vurderer i fag, som mangler fordypning i undervisningsfaget eller som mangler pedagogisk utdanning. (…) Ansatte uten relevant faglig og pedagogisk kompetanse vil ha svakere forutsetninger for å kunne delta i kvalitetsvurdering- og kvalitetsutviklingsarbeidet på skolen og i profesjonsfellesskapet.»

– Dessuten vet vi at lærerens kompetanse er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Da bør dette være en av faktorene i kvalitetsvurderingssystemet, legger Nyhuus til.

Norsk Lektorlag mener målinger av skolekvalitet bør inkludere data om undervisningspersonalets kompetanse. Målingene bør også inneholde kvalitets- og avvikssystemer som fanger opp timekutt, mangel på kvalifiserte lærere, bruk av ufaglærte, lærerløse timer, uforsvarlige arbeidsforhold og liknende.

Les Norsk Lektorlags innspill til kvalitetsutviklingsutvalget her (lenke til pdf)

«Skal vi finne gode løsninger for hvordan vi skal ta skolen videre i riktig retning, må vi også bli enige om hvordan terrenget ser ut. Derfor er jeg glad for at dette utvalget, med partene i skolen, har gitt oss et kart som det er mulig å være enige om», sa kunnskapsminister Tonje Brenna under overleveringen.

Mindre data om videregående enn grunnskolen

Utvalget har funnet at det generelt i skolen er et større behov for tid, kapasitet og kompetanse til å analysere og sammenstille informasjon og fortolke og bruke resultater, enn behov for mer data. Samtidig har utvalget merket seg at det i dag ikke finnes nasjonale målinger av elevenes læringsutbytte underveis for videregående opplæring.

– Rapporten peker på at systemet må inneholde ulike, godt kvalitetssikrede vurderingsverktøy som til sammen utfyller hverandre. Det er viktig at vi også får god informasjon om videregående opplæring. Her ser vi tydelig at statistikkgrunnlaget og forskningen på mange felt er tynnere enn for grunnskolen, sier Nyhuus.

Lektorlagets fagsjef for utdanning, Wenche Bakkebråten Rasen, er medlem av utvalget. Hun mener det er viktig å ta vare på det som fungerer godt i systemet i dag.

– En god fellesskole er avhengig av at vi vet noe om hva og hvor mye elevene lærer slik at vi kan gjøre endringer hvis det trengs. Kvalitetsvurderingssystemet bidrar til at vi får systematisk informasjon om og forskning på elevenes progresjon og læring, også med eksterne blikk. Samtidig ønsker vi å videreutvikle systemet slik at det blir mer nyttig for lærere og lektorer i skolen, sier Rasen.

Kvalitetssikring av måleverktøyene

Dagens system så dagens lys for over 20 år siden, og har blitt endret, evaluert og utbedret i mange omganger. Utvalget beskriver hvordan nytteverdien av enkeltelementene, og systemet, kan oppleves ulikt, avhengig av aktørnivåene i skolen.

– Denne NOU-en er et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. Utvalget får blant annet frem hva som er obligatoriske og hva som er frivillige kvalitetsutviklingsverktøy i skolen. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på flere av verktøyene som skoleeier selv velger å bruke. Dette blir jo en tidstyv for lektorene og lærerne hvis kvaliteten ikke er god nok, sier Nyhuus.

Rapporten viser til at enkelte kartleggingsprøver er mye brukt, men at det generelt er lite kunnskap om hvilke kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy lærerne bruker og hvilken nytte disse har i utviklingsarbeidet.

– Lektorlaget mener det er viktig at lektorene og lærerne blir tatt med på råd om det er hensiktsmessig å bruke et kvalitetsvurderingsverktøy. Det er betryggende at også utvalget mener dette, sier Nyhuus.

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
forskningkvalitetsutviklingsutvalgetundervisning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Mer forutsigbar arbeidstid for våre medlemmer
– Lektorlaget har lykkes å få på plass tydeligere prinsipper for hvordan såkalt teknisk undertid skal håndteres for å gi mer forutsigbar arbeidstid. Dette er viktig for medlemmene våre, sier Helle Chr...
Arbeid
Enighet med KS om hovedavtale
Akademikerne og de andre partene i KS-området har kommet til enighet i hovedavtaleforhandlingene. Den nye avtalen varer ut 2025.
Arbeid
Krever kompensasjon for stadig større klasser
Forhandlingene om arbeidstidsavtalen i skolen startet fredag 1. desember. – Det viktigste for Lektorlaget er at våre medlemmer må bli kompensert for stadig flere elever i klasserommet. Dessuten må lek...