– Dette har vært en vanskelig avgjørelse. Våre medlemmer og tillitsvalgte er provosert over det magre oppgjøret. I årets situasjon velger vi etter grundige vurderinger likevel å akseptere resultatet, sier Lektorlagsleder Rita Helgesen.
Hun er frustrert over at arbeidsgivere og myndigheter ikke tar større ansvar for lønnsutvikling en i skolen.
– Skal norske elever få flere kompetente lektorer og lærere som kan gi dem dybdelæring og dannelse, må skoleeier og politikere snart legge penger på bordet.
Akademikerne var først ute med å avvise arbeidsgiversidens tilbud i årets hovedoppgjør, og gikk i megling alene. Det var flere grunner til at Akademikerne sa nei, da de andre hovedorganisasjonenes forhandlingssammenslutninger anbefalte resultatet:
Akademikerne fikk i sin megling gjennomslag for at begrensningen på kollektive lokale forhandlinger bare skal gjelde i 2020, men fikk ikke mer penger på bordet eller gjennomslag for kollektive, lokale forhandlinger til lektorene. Etter at Akademikernes forhandlingsutvalg for kommunesektoren valgte å anbefale meglingsresultatet i KS-området, gikk det til behandling hos Akademikernes medlemsorganisasjoner. I Lektorlaget drøftet fylkesledermøtet resultatet og gav sine råd, før sentralstyret vedtok meglingsresultatet.
Forhandlingssjef Tonje Leborg mener det er en svært viktig seier at det ikke legges føringer på kollektive lokale forhandlinger fremover:
– Når partene tar utgangspunkt i det lokale kompetansebehovet i (fylkes)kommunen eller på arbeidsplassen, forhandler man også om hvor mye penger som må til for å dekke kompetansebehovet. Denne nærheten, som gjør at størrelsen på den lokale rammen kan justeres, gir en fleksibilitet som må videreføres om vi skal få dekket kompetansebehovene i skolen og kommunesektoren fremover, sier forhandlingssjef Tonje Leborg.
Undervisere og lektorer taper på sentrale oppgjør
En PSU-rapport utarbeidet av TBSK (teknisk beretningsutvalg for kommunesektoren) dokumenterer at undervisere henger etter lønnsmessig. Lønnsrapporten utarbeidet for Akademikerne dokumenterer hvordan lektorene henger etter i forhold til andre akademikere.
Helgesen forventer at lektorenes lønnsetterslep, som hverken ble kompensert i 2019 eller 2020, settes på dagsorden i kommende oppgjør.
– Vi ser at lektorene taper på det sentrale lønnssystemet. I fjor gikk pengene til sykepleiere og lærere med 3-4 årig utdannelse, i år har korona-økonomi preget det sentrale oppgjøret. Vi har derfor ikke tenkt å gi oss med det første i kampen for bedre lektorlønn gjennom kollektive lokale forhandlinger, sier Helgesen.
Norsk Lektorlag mener årets resultat understreker behovet for systemskifte for å få bedre lønnsvekst for lektorene. Lektorlaget og Akademikerne vil ha kollektiv lokal lønnsdannelse for lektorene, fordi dette er et mer treffsikkert system for lønnsfastsettelse som tar hensyn til lokale behov. Når man forhandler kollektiv og lokalt, sitter de som gir lønn og de som mottar lønn nærmere hverandre. Systemet, der man forhandler lokalt, har gitt langt bedre lønnsvekst til andre akademikere i kommunesektoren. (Les mer om kollektive lokale lønnsforhandlinger her)
Hvordan kan 1,7% bli 1900 kroner?
Frontfagsoppgjøret i konkurranseutsatt industri satte i år en ramme på 1,7 % økning for kommunesektorens lønnsutgifter. I KS er resultatet for den enkelte et flatt kronetillegg på 1800 kroner for lektorer og 1900 kroner for lektor med tillegg, uansett ansiennitet.
Dette gir bare ca. 0,3 % vekst på minstelønnsnivåene (garantilønn). Den store forskjellen skyldes at frontfagets ramme (1,7%) regnes for alle lønnsutgifter. Men overheng og glidning, tas alltid av neste års pott, før resten fordeles ut.
SVAR
OVERHENG er helsårsvirkningen av fjorårets oppgjør. Hadde lønnsoppgjøret alltid fått virkning for hele året hadde det ikke vært overheng. Når tillegg f.eks. gis fra 1. mai, er utgiftene i oppgjørsåret bare for 8 av 12 måneder, kostnadene for helårseffekten tas av neste års pott. GLIDNING er endringer i lønnskostnader siden forrige oppgjør, for eksempel pga. økt ansiennitet. FRONTFAGSMODELLEN betyr at konkurranseutsatt industri forhandler først, resultatet er førende for de andre tariffområdene. Dette gjøres for å ikke svekke konkurransekraften i konkurranseutsatt norsk næringsliv.I andre tariffområder kan disse tekniske justeringene ha en annen størrelse, slik at lektorer der får et større tillegg enn i KS, selv om rammen for oppgjøret også der er frontfagets 1,7 %. Lektorene i Oslo får for eksempel en lønnsvekst på 4000-5000 kroner i 2020, selv om rammen samlet sett er den samme.
– De tekniske faktorene som spiller inn i oppgjøret er komplisert, men konklusjonen er uansett at dette resultatet er dårlig. Akademikerne og Norsk Lektorlag jobber derfor fortsatt for et systemskifte over til kollektive lokale lønnsforhandlinger, sier forhandlingssjef i Norsk Lektorlag Tonje Leborg.
Ekstraordinær situasjon i kommuneøkonomien
Koronasituasjonen har gitt reduserte inntekter og økte utgifter for fylker og kommuner. En arbeidsgruppe Regjeringen har nedsatt anslår kommunesektorens ekstra kostnader til ca. 14 milliarder kroner i 2020. Kommunene har mistet brukerbetaling fra stengte barnehager, for fylkeskommunene er det anslått at billettinntektene for kollektivtransport er omtrent fire milliarder kroner lavere.
Stortinget får i år et tilleggskapittel til statsbudsjettet for 2021 om ekstrabevilgninger til kommunesektoren. Kommunaldepartementet opplyser i en pressemeldingat tilleggsnummeret tar utgangspunkt i arbeidsgruppens anslag, men at regjeringen også vil vurdere tilleggsbevilgninger.
Norsk Lektorlag har varslet både KS og regjeringen om at kostnadsanslagene vil ha mørketall, fordi det i dag ikke utbetales overtid eller settes inn nok vikarer.
– Når ledelsen ikke vet om skolen får kompensasjon, unnlater rektor å sette inn nødvendige tiltak. Vikarene elevene aldri så og overtidsbetalingen lærerne aldri fikk, vil ikke vises i statistikken, understreker Helgesen.
Hun forventer at KS melder fra til Regjeringen, og at det kompenseres for dette i tilleggsbevilgningene.
– Det er svært viktig at medlemmer og tillitsvalgte synliggjør behovet for overtid og ber om ekstra bemanning når det er nødvendig, sier Rita Helgesen.