27. september informerte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og KS at regjeringen tok i bruk tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken. Ministeren pekte på alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for elevene som ble rammet av streiken.
Rent teknisk iverksetter nemnda ved særlover etter forslag fra regjeringen til Stortinget. Norsk Lektorlag har levert et høringssvar til arbeids- og sosialkomiteen som nå behandler saken.
– Norsk Lektorlag mener begrunnelsen for innføring av tvungen lønnsnemnd var lite knyttet til det arbeidet våre medlemmer faktisk skal gjøre i jobben, sier Nyhuus.
Lov om lønnsnemndbehandling vedtas av Stortinget antageligvis i slutten av november. Deretter sendes saken til Rikslønnsnemnda.
Fyller ikke ILOs krav
Internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. Slik disse tolkes, er det bare adgang til å gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen («vitale samfunnsinteresser»).
Norsk Lektorlag mener lærerstreiken ikke oppfyller noen av den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs kriterier for lovlig bruk av tvungen lønnsnemnd: Undervisning er ingen «essential service». Det var heller ingen klare og nært forestående alvorlige samfunnsmessige konsekvenser som ikke kunne avhjelpes ved hjelp av andre fagpersoner.
– Systemet med dispensasjonssøknader fungerte godt ved at de fleste søknader ble behandlet raskt og i all hovedsak godtatt. Vi unngikk i stor grad å ta ut lærere som gir spesialundervisning, og ga dispensasjon til de få som ble det. Derfor er det uklart hva statsforvalterne viser til når de var bekymret for at timer til spesialundervisning ville falle bort på grunn av streiken, sier Nyhuus.
Viser til oppgaver som lærere ikke skal ha ansvaret for
Norsk Lektorlag peker på i høringssvaret at begrunnelsen for bruk av tvungen lønnsnemnd i alt for stor grad dreier seg om oppgaver som undervisningspersonalet ikke skal ha ansvaret for. Det er undervisning som er skolens overordnede samfunnsoppdrag.
I lovproposisjonen er det uklart hvor klare og nærliggende de samfunnsmessige konsekvensene av streiken var da tvungen lønnsnemnd ble iverksatt. I de underliggende dokumentene departementene bruker som argumentasjon, er det lite kvantifiserbar informasjon med konsekvensvurderinger.
Lektorlaget reagerer på at elevenes psykiske helse er vektlagt i så stor grad i tilrådingen. Norsk Lektorlag understreker at det er ikke undervisningspersonalets oppgave, ei heller har de kompetanse til, å forebygge psykiske lidelser.
I sum mener Norsk Lektorlag at tilrådingen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er basert på et samfunnsoppdrag som skolen kan utføre med andre yrkesgrupper enn undervisningspersonalet.
Foto: Fartein Rudjord