Frontfagsoppgjøret endte på 3,7 prosent. Tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at undervisningspersonalet i fjor fikk den laveste lønnsutviklingen med 2,3 prosent. Kombinert med høyere prisvekst ga det en reallønnsnedgang.
– Etter to magre oppgjør med reallønnsnedgang, trenger vi et kraftig lønnsløft i år. Skal vi klare å rekruttere og beholde kvalifiserte lektorer i skolen, må de få økt kjøpekraft, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
Nyhuus peker på at frontfaget skal ikke være en fasit, men en norm over tid. Den skal gi rom for å ta hensyn til spesifikke utfordringer, som å rekruttere og beholde kompetanse der det trengs.
– Vi vet at om lag 20 prosent av de som arbeider i den videregående skole i dag, ikke er kvalifiserte. Dette gavner verken elevene, skolen eller samfunnet, sier hun.
Krever partsrettigheter
Norsk Lektorlag har også høye forventninger om at en nesten 20 år gammel særbestemmelse i tariffavtalen blir skrinlagt i dette oppgjøret.
Denne særbestemmelsen fører til fagforeningsdiskriminering for våre medlemmer. Den presiserer at en fagforening må organisere 17,5 prosent av medlemmene i en etat for å få samme rettigheter som en annen fagforening allerede har forhandlet frem i etaten.
– For skoleverket betyr det at fagforeninger må organisere minst 17,5 prosent av lærerne for å få lov til å forhandle om arbeidstid for medlemmene sine. Det er ingen andre kommuner i landet som har en slik sperregrense for medbestemmelse, påpeker Nyhuus.
Forpliktet seg til diskusjoner
Norsk Lektorlag har ekstra forventninger til årets oppgjør. I fjorårets tariffoppgjør ble partene enige om å diskutere hvordan alle som organiserer lærere, skal være med å påvirke i tariffperioden.
– Vi håper Oslo kommune griper muligheten til å gi alle fagforeninger i Oslo-skolen lik rett til medbestemmelse og en plass ved forhandlingsbordet, sier Nyhuus.
Foto: Fartein Rudjord