Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat. Bilde.
Lønnsoppgjøret

Krever reallønnsvekst i staten

– Deler av staten sliter med å beholde og rekruttere høyt utdannede, og lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor øker. Denne utviklingen må snus, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.
AVRedaksjonen
27. april, 2023

Foto: Thomas Eckhoff

Torsdag formiddag åpnet forhandlingene i årets lønnsoppgjør i staten. Akademikerne forhandler for rundt 42.500 ansatte, og er dermed den største hovedsammenslutningen i sektoren.

Akademikerne har en klar forventing om reallønnsvekst i årets oppgjør.

– Staten har de siste årene fått økte problemer med å beholde og rekruttere høyt utdannede. Dette går utover kvaliteten på tjenestene, forskning, beredskapen og rettsikkerheten vår. For at staten ikke skal tape konkurransen om høyt utdannede, må de ansatte sikres en god lønnsutvikling, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.

Stort lønnsgap mellom offentlig og privat sektor

Lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor øker for høyt utdannede. For enkelte grupper er forskjellen på opptil 40 prosent.

– Samtidig vet vi at lønnsforskjellene internt i staten er mindre enn i resten av arbeidslivet. Høy utdannelse må lønne seg også i staten for at sektoren skal fortsette å være en attraktiv arbeidsplass for høyt utdannede, sier Nordli.

Halvparten av Akademikernes medlemmer i staten vurderer å slutte i jobben, og lønn er den viktigste årsaken, viser Akademikernes medlemsundersøkelse fra i fjor.

– Vi står i en situasjon der også høyt utdannede kjenner på at de får dårligere råd. Dette gjør konkurransesituasjonen til privat sektor enda mer aktuell: Når økonomien er presset for den enkelte, blir lønn en enda viktigere faktor, understreker Nordli.

Akademikerne krever at lønnsforhandlingene skal skje lokalt på den enkelte arbeidsplass.

– Virksomhetene er ulike med tanke på for eksempel kompetansebehov og hvor i landet de befinner seg, og er nødt til å kunne bruke lønn aktivt for å sikre seg de ansatte de trenger, sier Nordli.

Trenger kompetansen til universitets- og høgskolelektorene

– For å sikre flere kvalifiserte lærere for fremtiden, er det helt nødvendig at utdanningsstedene klarer å beholde den kompetansen universitets- og høgskolelektoren har, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

Forhandlingsfrist er 30. april klokken 24.00.

Se Norsk Lektorlags nettside for årets lønnsoppgjør (lenke).

se mer innhold fra kategorien

LønnLønnsoppgjøret
lønnsoppgjørlønnsoppgjøret 2023stattariffoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønnsoppgjøret
Dette betyr lønnsoppgjøret for lektorene
Resultatet av årets lønnsoppgjør i kommunesektoren betyr at spesielt lektorer med lang erfaring får et godt tillegg på lønnen i år.
Lønnsoppgjøret
Enighet i lønnsoppgjøret i Oslo kommune
- Det har vært krevende, men vi er fornøyde med et resultat som løfter ansatte med høyere utdanning. Det er avgjørende for at kommunen ikke skal tape i konkurransen om denne kompetansen, sier Julius O...
Lønnsoppgjøret
Viktige gjennomslag i lønnsoppgjøret
– Vi er godt fornøyde med at lektorene har blitt prioritert i årets lønnsoppgjør etter flere år med reallønnsnedgang, sier Tonje Leborg, leder i Akademikerne kommune. Rammen for kommuneoppgjøret lande...