Norsk Lektorlag anbefaler en opprydding i forhold til tidligere reformer og en avklaring av hvilke tidligere styringssignaler som nå skal regnes som utdaterte.
Ulike skoleforskere har pekt på at norske skolereformer i stor grad legges oppå hverandre, som geologiske lag, og at man sjelden tar bort noe gammelt når man innfører nye ting. Evalueringen av Kunnskapsløftets styringsdokumenter har blant annet pekt på flere, og delvis motstridende, kunnskapssyn i sentrale styringsdokumenter. Dette gir uklare signaler, mener Norsk Lektorlag.
Departementet vil utarbeide en strategi for gjennomføring av prioriterte tiltak i meldingen. Norsk Lektorlag støtter forslaget og anbefaler at en slik strategi omfatter rydding i forhold til tidligere reformer.
– Det bør klargjøres hvilke tidligere styringssignaler som nå skal legges døde. Dersom man i stedet vil ha ”mer av alt” uten å våge prioriteringer, får man ingen fornyelse, bare mer glasur på toppen av gamle ordninger, sier Paulsen.
Norsk Lektorlag håper blant annet at den såkalte ”nye lærerollen” som ble innført i 1994, legges på historiens skraphaug. Det betyr slutten på den ”nye elevrollen” – der elevene pålegges ansvar for egen læring og selv definerer læringsmål, velger arbeidsmåter og vurderer seg selv.
Unngå infantilisering av ungdomstrinnet
I et notat til KUF-komiteen advarer NLL mot en infantilisering av ungdomstrinnet:
” For mange elever vil det være positivt om ungdomstrinnet i større grad innebærer et brudd med barnetrinnet og har en tydelig retning bort fra det barnslige og ”lette”. Dette gjelder både elever som har akademiske interesser, og elever som har interesser rettet mot mer konkrete utfordringer og yrkesrettede aktiviteter. De elever som er teoristerke, har ikke behov for mer praktisk rettet undervisning, men heller mer akademiske utfordringer. Kjedsomhet og manglende motivasjon på ungdomstrinnet kan ofte henge sammen med skuffelse over at ungdomstrinnet kun blir en gjentakelse av barnetrinnets arbeidsmåter og temaer. Departementet skriver i kap.1.3 (…) og elever på ungdomstrinnet må forventes å ha en mer ansvarlig rolle i sin egen skolehverdag enn elever på barnetrinnet. Norsk Lektorlag etterlyser tiltak som kan tydeliggjøre progresjonen i norsk skole, ikke bare faglig, men også når det gjelder elevenes ansvar og plikter fra de er 6 år til de er 19. I denne sammenhengen bør ungdomstrinnet markeres som en tydeligere fase mellom barndommen og ung voksen alder, og som en fase der ungdom kan gjennomgå rask utvikling og modning. ”
Behov for flere begrepsavklaringer
Norsk Lektorlag mener det er behov for avklaring av flere sentrale begreper, som ”relevans”, ”praksis”, ”fellesskolen” og ”enhetsskolen” :
”Meldingen sier (kap.1.2) at en relevant opplæring på ungdomstrinnet kjennetegnes ved at alle elever opplever læringen som meningsfull, og at de kan relatere den til sitt eget liv. Departementets intensjon om at alle elever skal kunne relatere opplæringen til sitt eget liv, kan bli et hinder for intensjonen om at skolen skal stille krav til den enkelte elev ut over det han eller hun selv opplever som relevant i øyeblikket. Kravet om at elevene skal kunne relatere opplæringen til eget liv, kan også problematiseres når det gjelder skolens arbeid for sosial utjevning. Elevers oppfatning av hva som er relevant for eget liv, vil være sterkt preget av sosial bakgrunn og foreldres utdanning og yrkesliv. Norsk Lektorlag stiller spørsmål ved om ønsket om sosial utjevning kan oppfylles uten at skolen stiller elevene overfor mer ”voksne” krav og videre perspektiver som ikke umiddelbart oppleves som ”relevant” i et tenåringsperspektiv. ”
Norsk Lektorlag etterlyser også en avklaring av hva departementet legger i de to begrepene fellesskolen og enhetsskolen. Meldingen bruker delvis begrepene synonymt, blant annet som uttrykk for en prinsipiell motsetning til en skole der man har adgang til å differensiere ved å dele elevene inn i grupper etter faglig nivå. Departementet slår fast at tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen, og at dette prinsippet om tilpasset opplæring innenfor fellesskapet står fast og har vært vektlag siden Mønsterplanen av 1987. Meldingen signaliserer på dette området en klar videreføring.
Relaterte lenker:
- NLL Ønsker bedre rammer for myndig klasseledelse
- NLL Bevilger 66,8 millioner til valgfag
- NLL En mer praktisk og variert ungdomsskole
- Dagbladet 29.januar 2001 Den nye skolen (en omtale av bl.a. Skola 2000)