Lektorlaget har levert en grundig høringsuttalelse om systemet for kompetanse- og karriereutvikling i skolen. Norsk Lektorlag mener undervisningspersonalet må få forskriftsfestet rett til jevnlig, faglig relevant både etter- og videreutdanning.
- Les hele høringsuttalelsen til NOU 2022:13 Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole (lenke)
- NOU 2022:13 kan du lese her (ekstern lenke)
– Det beste for elevenes læring er kvalifiserte og kompetente lektorer og lærere. Livslang læring må også gjelde akademikere ansatt i skolen, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
For å at flere skal få mulighet til videreutdanning, foreslår utvalget å inkludere flere ansattgrupper i ordningen. Derfor foreslår utvalget også å redusere avsatt arbeidstid som kan brukes til videreutdanning fra 37,5 prosent til 20 prosent. Norsk Lektorlag mener man må sette av mer midler til videreutdanning heller enn å skvise inn flere i de samme budsjettrammene.
– Lektorlaget mener det er et minimum å opprettholde dagens frikjøpsordning for videreutdanning. Vi støtter ikke forslaget om at arbeidsgiver får dekket vikarkostnader for kun 20 prosent av arbeidstiden for å gjennomføre videreutdanning på 30 studiepoeng, sier Nyhuus.
– Det er defensivt av utvalget å foreslå å redusere vikarmidlene når flere ansattgrupper skal nyte godt av ordningen, i stedet for å be om økte rammebevilgninger, legger hun til.
Advarer mot felles tilskuddsordning
Utvalget foreslår å slå sammen dagens fire etterutdanningsordninger slik at det blir én felles tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling. Ordningene det er snakk om, er regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage, desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående, skolekompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, og tilskuddsordning for kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæring.
Norsk Lektorlag mener dette ikke løser et stort problem med dagens ordning: at det er så mange lag mellom læreren i klasserommet og beslutningstakerne at lærernes faktiske behov blir borte på veien.
– Vi frykter de store ansattkategoriene i samme tilskuddsordning, med ansatte i barnehager, kulturskoler og videregående opplæring, og vektlegging av «felles kompetansetiltak», vil forsterke problemene ved dagens etter- og videreutdanningsmodell, snarere enn å løse dem. I dag rapporterer alt for få av våre medlemmer at de får relevante tilbud, sier Nyhuus.
Utvalget skriver at like og like gode vilkår for kompetanseutvikling gir likeverdighet for de ansatte.
– Dette er et viktig poeng. Vi mener imidlertid at utvalgets modeller for etter- og videreutdanning verken gir større likeverdighet eller bedre tilgjengelighet for ansatte. Det gjelder spesielt forslaget om å slå sammen ulike ordninger og ikke skille mellom etter- og videreutdanning, sier Nyhuus.
Lektorlaget mener det bør være separate og mer treffsikre etterutdanningsordninger for henholdsvis barnehage, grunnskole og videregående opplæring.
Mer relevante etterutdanningstilbud
Dagens desentraliserte modell for kompetanseutvikling fungerer dårlig og oppleves som lite relevant av de som skal bruke den.
Utvalget foreslår å fortsette med dagens modell for etterutdanning, der kompetanseutviklingen skal skje «skolebasert» og «kollektivt».
– Dagens modell fører til at en mattelærer med fersk fordypning i programmering må slite seg gjennom samme opplegg som en mattelærer som tok hovedfag for 30 år siden og ikke har noe programmeringskunnskap å bygge på, forklarer Nyhuus.
Norsk Lektorlag har foreslått en ny ordning for etterutdanning hvor faggruppers konkrete ønsker om etterutdanningskurs, godkjent av rektor, spilles inn direkte til en database. Universitets- og høgskolesektoren bruker databasen for å utvikle faglige, pedagogiske og fagdidaktiske tilbud i samsvar med behovene. Slik unngår man store «samarbeidsforaer» og at skoleeier får definisjonsmakten over hva skolens ansatte trenger. En kutter ned byråkratiet og får en smidigere modell som mer effektivt knytter kontakt mellom leverandører og brukere av etterutdanningskurs og andre kompetansehevingstiltak.
Lektorlaget mener mer skreddersøm av tilbud fra universitets- og høgskolesektoren tilpasset behovene til ulike deler av skolens personale vil være en nøkkel til suksess. En slik modell er også mer i tråd med regjeringens tillitsreform.
SVAR
• Relevant etter- og videreutdanning på faglig tilfredsstillende nivå må tilbys alle ansatte i skolen.• Lektorer og lærere har like stort behov for jevnlig faglig oppdatering som i en rekke andre yrker der dette er lovpålagt. Vi ber derfor utvalget vurdere en fremtidig sertifiseringsordning for lærere og lektorer, som del av sine anbefalinger.
• Det jevnlig bør gjennomføres nasjonale tilsyn for å avdekke hvilke skoleeiere som faktisk tilbyr etter- og videreutdanning med faglig innhold, og hvorvidt dette er i tråd med de ansattes egne ønsker og behov for utvikling. Offentlige skoleeiere er forpliktet til å kartlegge og planlegge behovet for kompetanseutvikling. Samtidig møter de ingen sanksjoner om de ikke gjør det.
• Etter- og videreutdanningstilbud må ha bedre kvalitet og organiseres slik at etter- og videreutdanningen kan kombineres med jobben som lektor eller lærer.
• Skoleeiere må forpliktes til å sette inn kvalifiserte vikarer når lærer har fravær for kompetanseutvikling.