Det er det flere grunner til. Først og fremst at mange er usikre og frustrerte, mens andre benytter anledningen til å fronte en kamp de for så vidt fronter hvert år.
Ikke minst: I fjor ble eksamen avblåst, nesten i samme øyeblikk som nedstengningen, så hvorfor ikke i år?
Denne uken kastet Utdanningsdirektoratet seg inn i kampen om eksamen og rådet regjeringen til å avlyse alle skriftlige eksamener for grunn- og videregående skole.
Forskjellig tilbud landet rundt
Vi har ikke problemer med å skjønne at mange bekymrer seg, særlig elever og lærere på skoler som allerede har hatt flere og langvarige perioder med stengning eller rødt nivå. Mange hevder at opplæringen blir mindre effektiv av det, mens andre hevder den blir bedre.
Kan vi i stedet få en konstruktiv dialog rundt hvordan vi forbereder elevene, på Teams eller skolen, til sluttvurdering?
Det er også veldig mange skoler som, med unntak av noen uker nå i januar, har hatt et normalt skoleår. Skal alle likevel droppe eksamen? Kan vi i stedet få en konstruktiv dialog rundt hvordan vi forbereder elevene, på Teams eller skolen, til sluttvurdering?
Mange argumenterer med konsekvensene av at elever ikke har fått det samme tilbudet landet over, noe som også rammer standpunktvurderingene.
Det er ingen selvfølge i Norge at avgangselever har fått et likeverdig tilbud før de blir sluttvurdert, ei heller i et normalår. Vi så også at standpunktkarakterene ble uforholdsmessig høye etter at eksamen ble avlyst i fjor. Det er problematisk. Tilliten til sluttvurdering blir svekket av slike svingninger.
Ikke minst er kunstig høye standpunktvurderinger uheldig for de elevkullene som har hatt eksamen og skal konkurrere med pandemi-vitnemålene.
Hva bør avlyses?
Om det blir aktuelt å avlyse enkelte eksamener, bør myndighetene ha tiltak klare for å sikre enhetlig vurderingspraksis av standpunkt, som årsprøver og vurderingssamarbeid. I tillegg etterlyser vi en nyansering av hva som eventuelt bør avlyses.
Eksamener det eksempelvis gir lite mening å avlyse, er norsk etter videregående.
Eksamener det eksempelvis gir lite mening å avlyse, er norsk etter videregående. Først og fremst er den et mål på lese- og skrivekompetanse etter 13 år med skole. Svingninger i undervisningstilbud underveis, om det var i 5. klasse eller på VG3, har mindre betydning.
De fagbegrepene og faglige linjene som de i enkelte av oppgavene blir bedt om å beherske, har de også møtt opptil flere ganger gjennom skoleløpet. Å avlyse denne vil vitne om manglende kjennskap til læreplanen, samt berøve elevene for en viktig mulighet til å øve på en vurderingsform som blir brukt i høyere utdanning.
Nevnte eksamen er sentralgitt og gjelder studieforberedende. Noe av det vi driver med på studieforberedende, er å gjøre elever til studenter. Det er delte meninger om hjemmeskolens effektivitet, men at den bidrar til selvstendighet som er avgjørende i høyere utdanning, kan vi være enige om. Det er ofte denne selvstendigheten som avgjør hvor bra det går på eksamen, for studenter jobber heller ikke under like vilkår.
Når det gjelder lokalgitte eksamener, er det også gode grunner til å gjennomføre disse. Ettersom oppgavene til de yrkesfaglige og muntlige eksamenene blir laget lokalt, kan de ta høyde for nettopp lokale forskjeller.
Mange faktorer
Er vi forresten sikre på at koronaskolen gir så mye dårligere læring? En elev som er i et trygt og seriøst læringsmiljø, og som deltar i et digitalt klasserom med en kvalifisert faglærer, vil kunne være eksamensforberedt som bare det.
Hun vil til og med kunne være mer eksamensforberedt enn eleven som er del av et dårlig læringsmiljø, som stort sett har fått hele årets opplæring på skolen, men på en skole der faglæreren er blitt erstattet av en vikar som ikke har studiepoengene som kreves eller pedagogisk utdanning.
– Eller enda verre, det kan være at klassen ofte sitter med oppgaver uten lærer på grunn av mye sykdom.
Vi mener også at eksamen er viktig for å opprettholde motivasjonen. Vi treffer daglig elever som ønsker eksamen. De ønsker blant annet å prøve seg og opplever at det er spesielt viktig fordi de mistet muligheten i fjor. Vi snakker også med elever som mener at de lærer like mye på rødt som gult nivå, og at det viktigste nå er forutsigbarhet.
Hva fungerer, og ikke minst: Hva er godt nok?
Uansett, hvordan skal vi drive med opplæring på rødt eller svingende nivå? Hva fungerer, og ikke minst: Hva er godt nok? Vi ser helt klart behovet for en endelig avklaring av spørsmålet om eksamen, for nå trenger vi all den arbeidsroen vi kan få, også for å dreie samtalen mot slike diskusjoner.
Det er på tide å snakke mer om metode, framfor å diskutere bortfall av eksamen.
Uansett hva man velger nå, så mener vi at vi bør legge lista for undervisning på et fornuftig nivå, nettopp for å ivareta læring og progresjon. Det er mulig, også i hjemmeskolen. Vi mener at både vi og våre kolleger får dette til. Det er på tide å snakke mer om metode, framfor å diskutere bortfall av eksamen. Vi har knapt startet på andre halvår og avlysning vil sende et uheldig signal til elevene. Mange elever og lærere ønsker eksamen, og dette bør man lytte til.
Signert:
- Kjersti Marie Heldaas, lektor Nøtterøy videregående skole
- Ann Kjersti Holland, lektor ved Hamar katedralskole
- Beate Husby, lektor ved Greveskogen videregående skole
- Åge Hvitstein, lektor ved Sandefjord videregående skole
- Geir Olav Kinn, lektor ved Mysen videregående skole
- Liv Cathrine Krogh, lektor ved Horten videregående skole
- Inger Johanne Kvilhaug, lektor ved Nøtterøy videregående skole
- Jon Olav Lindbekk, lektor ved Sandefjord videregående skole
- Vibeke Rolfsen, lektor ved Porsgrunn videregående skole
- Tor Torvaldsen, lektor ved St. Svithun videregående skole
- Jan Fredrik Vogt, lektor ved Sande videregående skole
- Anne Grønlie, lektor ved Drammen videregående skole
Dette innlegget er publisert på Nettavisen 3. februar 2021.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.