Tariffoppgjøret i staten blir avgjort av Rikslønnsnemnda fordi regjeringen stoppet streiken ved tvungen lønnsnemd.
Akademikerne stat og Unio stat gikk ut i streik 24. mai fordi meklingen i tariffoppgjøret ikke førte frem til en løsning. Staten ville at alle fire hovedsammenslutningene, Akademikerne, Unio, YS Stat og LO Stat, skulle ha én felles hovedtariffavtale.
Akademikerne og Unio ville beholde sin hovedtariffavtale, hvor hele den disponible økonomien i oppgjøret sendes ut til virksomhetene. Deretter skal partene lokalt gjennomføre lokale kollektive forhandlinger om fordelingen av lønnsmidlene.
– Vi gjorde det helt klart før lønnsforhandlingene startet: Vi ville beholde vår avtalemodell. Staten tvang oss i stedet ut i en konflikt vi aldri ønsket. Kampen for å beholde avtalen vår fortsetter nå i Rikslønnsnemnda, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.
Behandles sammen
Akademikernes og Unios saker skal behandles samtidig. Først skal partene i tariffavtalen gi skriftlige innlegg, deretter møtes de til en muntlig hovedforhandling for Rikslønnsnemnda i Arbeidsretten i Oslo.
15. november behandler Rikslønnsnemnda også LO stats oppgjør. Rikslønnsnemndas avgjørelser blir først kjent etter behandlingen av alle tre sakene.
Tvungen lønnsnemnd fører til at lønnsoppgjøret blir forsinket i år. Medlemmer må henvende seg til sin forening for mer informasjon.
To av tre støttet streiken i staten
Ifølge en undersøkelse Respons Analyse gjorde for Akademikerne, støttet 67 prosent av befolkningen Akademikernes og Unios streik.
Undersøkelsen ble gjennomført rett etter streiken, og litt i overkant av 1000 personer svarte. Respons Analyse spurte også om Akademikerne og Unio bør få beholde egen tariffavtale i staten. Av de som har bestemt seg, sa nesten tre av fire ja til dette.