AV:Olav S. Myklebust, leder i Møre og Romsdal Lektorlag
Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Utdanningsforbundet er nå i streik. Dette er den fjerde streiken etter at KS tok over ansvaret for skolen fra staten for ti år siden, i 2008, 2010 og 2012 endte forhandlingene også i streik.
I år er motstanden fra lærerne mer massiv enn noen gang, mens nesten 2/3 av befolkningen forstår og støtter streiken vår. For denne gangen dreier det seg ikke om lønn eller avspaseringen om sommeren som gir oss et par ekstra ferieuker, men om vi skal snu den negative trenden i norsk skole eller forsterke den. Nå handler det om elevene og Norges fremtid som kunnskapsnasjon.
I OECD-rapporten «Skills Strategy Diagnostic Report, Norway» fra 18. februar i år scorer den voksne befolkning høyt og plasserer Norge på 6. plass blant 23 land ved testing av lesing, regning og problemløsning innenfor en teknologrik sammenheng. Voksne nordmenn har med andre ord gått i en god skole.
Men dessverre, når det kommer til norske ungdommer i alderen 16 til 24 år, så var denne aldersgruppen blant de som gjorde det aller dårligst på den samme testen. De som har vært skoleelever i perioden mellom 1995 og frem til i dag, har fått en dårligere grunnutdanning enn de burde.
Forslaget fra KS til ny arbeidstidsavtale er det siste av mange «gode» forsøk på reformer i det norske skolesystemet, som for eksempel «Enhetsskolen», «Den nye lærerrollen» i «Reform 94», «Ansvar for egen læring» og «Kunnskapsløftet», alle med det samme mål som i dag; en skole med høy kvalitet og mye kunnskap. Dette til tross, den norske skolens resultat på internasjonale tester er fremdeles de samme, under gjennomsnittet.
Det trengs en tydelig snuoperasjon, og den kan ikke skje uten en markant kursendring i norsk skolepolitikk – og til det bedre. Mer av det samme gamle nytter ikke, og det leder bare én vei.
Mens den norske skolen har vært «kommunalisert» i 10 år, ble ansvaret for skolene i Sverige overført fra staten til kommunene for tjue år siden. Den 10.februar i år fikk den svenske regjeringen en fersk offentlig utredning på bordet. Den slår fast at kommunaliseringen av den svenske skolen har ført til dårligere læringsresultater og senket status for læreryrket.
Norsk Lektorlag er meget bekymret for utviklingen i skolene våre, og mener den omfattende svenske rapporten tegner opp et utdanningspolitisk landskap med flere feiltakelser som dessverre virker svært velkjente for alle som har fulgt utviklingen i norsk skole.
Rapporten burde være et varsko til KS, som bruker de samme argumentene for økt kommunal makt over den norske skolen som man har lagt til grunn i Sverige. Den eneste forskjellen er at svenskene ligger 10 år foran oss i utviklingen, og nå har oppsummert to tiårs erfaringer.I henhold til den svenske rapporten medførte kommunaliseringen dårligere læringsresultater, mindre likeverd i utdanningen og senket status for læreryrket.:
• Endrede regler gjorde det enklere for kommunene å ansette lærere med lav eller ingen kompetanse, og som resultat minket den lærerledede undervisningen i mange skoler.
• Kommunene har som arbeidsgivere hatt ansvaret for lærernes dårlige lønnsutvikling og læreryrkets synkende status.
• Det ble store kommunale forskjeller i kriterier for karakterer i fagene.
Er det denne veien vi ønsker å gå i norsk skole?
Økt tilstedeværelse, kontroll og styring som KS går inn for i årets arbeidsforhandlinger med lærerne handler først og fremst om økonomi og kommunenes stramme budsjetter, ikke om å forbedre skolen.
Mange rådmenn og kommunepolitikere må ta tøffe beslutninger for å få kommunebudsjettet til å gå i balanse, beslutninger som ofte medfører kutt der det er mulig å kutte. Dette har ført til at vi nå har en rekke skolebygg som er veldig dårlige, fordi det over lengre tid rett og slett ikke er blitt avsatt nok midler på kommunebudsjettene til å holde skolene i forsvarlig stand. Hvis det i tillegg nå skal åpnes for å kunne kutte i lærernes tid til å kunne følge opp elevene og gjennomføre et forsvarlig for- og etterarbeid slik som KS krever, lover ikke det godt for norsk skole.
Som de fleste ser, det er et stort sprik mellom rikspolitikernes retorikk i media om en bedre norsk skole med faglig sterke og engasjerte lærere, og den kommunale økonomiske virkeligheten som møter barna i skoleporten. Vi har vanskelig for å tro KS når de i andre sammenhenger snakker varmt om å heve lærernes status og rekruttere velutdannede fagmennesker som mestrer myndig klasseromsledelse, mens de i arbeidsforhandlingene med oss krever økt kontortid, flere kontrollmekanismer, mer rapportering og flere møter.
All forskning viser at faglige sterke profesjonsutøvere leverer best under tillit og frihet, mens man gjennom økt byråkrati og kontroll kun oppnår det motsatte. Oppskriften på en dårlig personalpolitikk innen utdanningssektoren har blitt formulert av Helle Hedegaard Hein, seniorforsker ved Copenhagen Business School: «Det verste du kan gjøre mot sterke kunnskapsmennesker, er å be dem levere under standard. De ønsker rammer som kan være med på å sikre høyest mulig faglig nivå. Den største kilden til stress blant de yrkesmessige toppyterne er ikke arbeidspresset, men følelsen av å gå på kompromiss med faglige verdier.»
Det raseriet som har møtt KS de siste ukene, springer ut fra en klar oppfatning om at KS vil ha en skole der kunnskapsmennesker skal tvinges til å levere under standard, og altså skal slutte å være sterke kunnskapsmennesker. I stedet skal de kontrolleres og byråkratiseres.
Her i Norge ser vi ofte til Finland når det gjelder gode resultater i skolen, men tar dessverre ikke lærdommene derfra i bruk. Finske lærere underviser mindre enn gjennomsnittet for OECD og har langt færre møter og mer frihet. De er lektorer med femårig universitetsutdanning med mastergrad, og kun de beste studentene kommer inn på lærerstudiet. Lærerne har høy status og god lønn, og har ikke lange og prinsipielle konflikter med arbeidsgiver som svekker yrkets status.
De fleste forstår at det går ikke an å spare seg til en god skole. Skal vi greie å snu den negative utviklingen i den norske skolen må faglige premisser og ikke kommunenes dårlige økonomi ligge til grunn. Hvor langt ned på resultatlistene skal den norske skolen synke før KS forstår dette og barna våre får den faglige sterke skolen og undervisningen de fortjener – kunnskapsnasjonen Norge trenger?
Debattinnlegget sto på trykk i en noe forkortet utgave i Romsdals Budstikke 10.juli 2014.
Relaterte lenker:
- NLL Streik i KS-området
- NLL Kommunekællær? – Nei,takk!
- NLL Mislykket kommunalisering av skolen
- NLL Arbeidstid (tema)