På bildet: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Ap-politiker Trond Giske kommenterer forslaget til statsbudsjett for 2017. Foto: Stortinget
Kunnskapsdepartementet budsjett økes nominelt med 5,2 % i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Regjeringen prioriterer midler til tidlig innsats for svake elever, ny femårig lærerutdanning i grunnskolen, og styrker fagskoler, yrkesfag og forskning. I tillegg videreføres satsingen på barnehagekvalitet og minimumskompetanse for lærere.
Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen er glad for at regjeringen prioriterer forskning i statsbudsjettet, men savner en mer helhetlig satsing på kunnskap gjennom hele opplæringsløpet.
– Skal vi få en utdanningssektor i verdensklasse, slik kunnskapsministeren ønsker seg, må vi sikte høyere. Nå videreføres et videreutdanningssystem som i hovedsak løfter lærere uten faglig fordypning opp på et minimumsnivå. I omstillingen det norske samfunnet står i, er det for svak medisin å bare løfte fra bunnen, mener Helgesen.
– For å styrke kvaliteten i norsk skole er det avgjørende at flere lærere enn de som mangler minimumskompetanse får et bedre etter- og videreutdanningstilbud.
Helgesen stiller samtidig spørsmål ved de samlede konsekvensene av at kommunene gjennom lov skal pålegges sterkere plikt til å følge opp de svake elevene.
– Effekten av tidlig innsats er vel dokumentert, men en lovendring må ikke skygge over det faktum at alle elever har rett til tilpasset opplæring. Når Jøsendalutvalget nettopp har belyst at oppfølgingen av elever med høyt læringspotensial ofte er mangelfull, hvilken konsekvens får det da at kommunenes oppfølgingsplikt nå skal forsterkes for kun én elevgruppe?
Stipendordningen til fagfolk som trenger praktisk pedagogisk utdanning for å kunne få fast ansettelse, er foreslått redusert med 36 millioner kroner i 2017.
– Når regjeringen er opptatt av å heve kompetansen i skolen bør de videreføre fjorårets satsing på flere veier inn gjennom PPU, sier Helgesen
For universitets- og høyskolesektoren justeres finansieringssystemet i retning av en mer resultatbasert finansiering. Blant annet reduseres tilskuddet per studiepoeng, mens et nytt insentiv skal belønne antall kandidater som fullfører hvert år.
– Dette er et skritt i riktig retning for å få flere studenter til å gjennomføre raskere, Norge scorer dårlig i europeisk sammenheng på gjennomstrømming av studenter. Raskere gjennomføring av høyere utdanning er imidlertid avhengig av at elevene blir godt forberedt til høyere studier i videregående skole.
– Dette statsbudsjettet konsentrerer satsingene om barnehage, grunnskole og høyere utdanning, mens videregående i mindre grad er ivaretatt, avslutter Helgesen.