Kjære Guri Melby.
Før påske la regjeringen fram en ny skolereform for videregående utdanning. I Fullføringsreformen foreslår dere å fjerne «mindre nyttige» fellesfag, som historie og samfunnskunnskap, ved å gjøre dem til valgfag.
Historiefaget, det er faget mitt.
Jeg har studert det i åtte år ved UiO, undervist det i ti år i grunnskolen og ti år i videregående skole. Jeg underviser også faget ved IB-linja. Hvert skoleår starter jeg historieklassene mine med en variant av presentasjonen: «Hvorfor studere historie»?
Kan du og regjeringen forklare hvordan ferdighetene og kunnskapen formidlet i presentasjonen ikke er nyttige å ha med seg for alle elever i videregående? Faget er institusjonsbærende. Du trenger det for å bli en kompetent student, for å bli en god arbeidstaker, for å bli en bevisst arbeidsgiver og for å bli et gjengs menneske. Vi trenger faget spesielt i møtet med en kompleks og fragmentert fremtid, fordi vi har lært av historien og kan gjøre bevisste valg basert på felles forståelse.
Men så gjorde dere helomvending i ett punkt: «Fremtidsfaget» ble skrinlagt. Heldigvis!
I elevens arbeid med bredden av humanistiske fellesfag dannes tillit, demokratiforståelse, kritisk sans, empati, toleranse og historiebevissthet
For fremtidsfagene finnes jo allerede i videregående. I elevens arbeid med bredden av humanistiske fellesfag dannes tillit, demokratiforståelse, kritisk sans, empati, toleranse og historiebevissthet. Slik kunnskap utgjør dype strukturer i mennesket. Og slik dybdekunnskap må opparbeides og modnes i helhetlige, vitenskapelig funderte fag.
Denne modningen er ikke ferdigutviklet i mennesket når det er 15 år, ved slutten av ungdomsskolen. Og vil vi virkelig ha amerikanske tilstander i det norske skolesystemet? Er det greit at 70 millioner amerikanere tror på en tidligere president, som påstår at presidentvalget 2020 ble «stjålet»? Det er neppe tilfeldig at dette sammenfaller med et av verdens dyreste, mest ulike og mest individualiserte utdanningssystemer.
Skolens samfunnsoppdrag handler ikke om å innfri en 15-årings «kundeønsker».
Skolens samfunnsoppdrag handler om å utdanne mennesker som ikke tror på fake news, på autoritære ledere, på Qanon, og på «fraud elections». Men som tror på demokratiet, på fornuften og på muligheten til å forme bærekraftige samfunn for fremtiden, med utgangspunkt i kunnskap om nåtiden og fortiden.
Fellesfagene gir verktøy og kunnskap elevene trenger for å skape en god fremtid i en uoversiktlig samtid. Derfor kan dere ikke gjøre navigasjonsfagene våre valgfrie. Dessuten: Valgfrie for hvem? Det er en utopi å tro at programfagsretting av fellesfagene i videregående vil føre til mer valgfrihet. Det vil kun gjelde for elever med nok økonomisk og kulturell kapital.
Alle elever må få lik tilgang til en felles plattform å stå på når de skal navigere mot gode, frie liv.
Kan det hende at lærere bruker utestemme i debatten om å få beholde fellesfagene fordi vi gjennom erfaringsbasert kunnskap oppriktig talt mener dette er til det beste for alle elevene våre? Det er trist at dere med forslaget signaliserer til meg og mine kolleger at fagene våre er ubetydelige, uten nytteverdi, ja uten en fremtid i fremtidsskolen. Det vitner om et syn på kunnskap og lærerprofesjon jeg ikke kan kjenne meg igjen i, og som jeg får vondt i magen bare av å tenke på. Har profesjonen i det hele tatt noe å si i utformingen av hva skolefag og utdannelse er eller skal være i norsk skole?
Historiefaget, det er helt grunnleggende. For å forstå seg selv, for å forstå hverandre og for å delta i samfunnet. Hvordan er dette ikke fremtidsrettet? Vis meg den arbeidsgiver, den arbeidstaker, det demokrati som ikke trenger dette.
Kjære Guri Melby og regjeringen, ikke gi opp fellesfagene våre! De utgjør grunnlaget for demokratiet vårt, for tillitssamfunnet vi setter så høyt i Norge, ja for velferdsstaten og hele den nordiske modellen vi er så glade i.
Hilsen bekymret lektor og historielærer.
Foto: Terje Pedersen, NTB
Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen 15. april (i papirutgaven).
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.