av Steinar Timenes, leder av Lektorstudentene ved UiB
Tidligere i år tok en lektorstudent kontakt med meg. Studenten så seg nødt til å bytte praksisplass grunnet sin legning.
Som leder for Lektorstudentene ved UiB (Norsk Lektorlags studentorganisasjon) har jeg fått vite at vårt eget universitet har en praksis der lektorstudenter uten forvarsel kan sendes ut til homodiskriminerende skoler.
Jeg undersøkte saken og fant at UiB har samarbeidsavtaler med kristne skoler som utøver kontroll over de ansattes levemåte. De ansatte må signere et verdidokument som av BA er gjengitt slik: «Det livslange, monogame ekteskap mellom mann og kvinne er rammen for det seksuelle samliv. Det forventes at alle lever i samsvar med dette.»
Skal du ha alt på det rene kan du bare jobbe på skolen som homofil om du lever i sølibat. Dette har skolen unntak fra diskrimineringsloven for å kunne gjøre. Det er frivillig å godta å bli ansatt på slike vilkår, men studenter velger ikke eget praksissted. Dette reiser derfor en rekke spørsmål vi i Lektorstudentene ved UiB vil ha svar på:
Har kristne skoler lov til å diskriminere studentene slik de kan med sine ansatte? Hvis ikke, hvordan tar disse skolene imot studentene? Hvordan kan UiB forsikre om at lektorstudentene får en praksisveileder som ikke har en diskriminerende holdning til ens egen legning når vi vet at skolen har det?
Bør lektorstudenter som sendes ut i praksis til slike steder måtte skjule eller lyve om sin legning? Vi står allerede i en svak posisjon når vi sendes ut. Ingen skal måtte bekymre seg over at egen legning setter stopper for hvordan man utøver undervisningsrollen sin. Eller skal lektorstudenter følge den utdaterte amerikanske policyen «Don’t ask, don’t tell» som ble brukt for å få bukt med «homsetendenser» i det amerikanske forsvaret?
Når UiB lager samarbeidsavtaler uten forbehold, ser de også ut til å ha glemt at vi lektorstudenter er avhengige av – å skape nettverk, gjøre en god jobb og kunne ta vikartimer der vi blir utplassert. Hvordan skal dette være mulig for en åpen homofil som plasseres på en skole med slikt verdisyn?
På universitetet lærer vi lektorstudenter at vi skal følge Opplæringsloven, som allerede i formålsparagrafen pålegger oss å møte elever og lærlinger med tillit og respekt, og motarbeide alle former for diskriminering.
Hvor lett er det hvis du opplever at skolen du skal undervise på ikke møter deg med respekt?
Diskrimineringsloven har gitt virksomheter lov til å diskriminere egne ansatte, men studenter i praksis er ikke ansatt. Seksuell legning har ingenting med evnen til å undervise å gjøre. Her må UiB gå i seg selv – dette kommer tydelig i konflikt med hva vi blir lært å lære bort.
Både Lektorstudentene nasjonalt og Norsk Lektorlag mener alle studenter skal møtes med tillit og respekt ute i praksis uansett legning. Videre bør ethvert studiested være i tråd med universitet- og høgskolelov og ikke sende ut studenter der en homodiskriminerende praksis utøves. I Bergen strider dette også mot visjonen UiB selv har valgt om å bidra til et mangfoldig samfunn: Vi skal gjennom forskning og utdanning bidra til å utfordre maktstrukturer og fremme et mangfoldig og bærekraftig samfunn.
Dette er neppe et problem bare i Bergen, men kan gjelde flere praksisplasser på ulike studier i hele landet. Hvor stort problemet er vet vi ikke ennå, men både studentene og ikke minst de ansvarlige på universitetene må bevisstgjøres før flere studenter rammes.