Maslows behovspyramide er justert, og rask wifi er blitt vår nye basis for menneskelige behov. Mange vil protestere, men flere argumenterer nå for justering av tidligere vedtatte sannheter.
Så hvor skal vi gå? Skal vi satse på en skolehverdag i studiespesialisering fra høsten 2020 der vi snarest mulig er tilbake i vante rammer? Eller skal vi justere?
Jeg er blant de som mener at nå må vi tilpasse undervisning og våre relasjoner med elevene våre for framtida. Studiespesialisering er forberedelse til akademiske studier, og et arbeidsliv som er en kombo av tilstedeværelse og hjemmekontor. Derfor bør også skolehverdagen på studiespesialisering være i denne virkeligheten.
Det betyr ikke at alt skal snus opp ned på. Neida, vi skal bare starte med en gradvis tilpasning. Som for eksempel et årshjul der to uker hvert semester er heldigitale. Det tilsvarer fire uker i løpet av et skoleår. Disse ukene legges inn i årshjulet på lik linje med planleggingsdager, ferier med mere.
Det gir forutsigbarhet for alle. Og det er realistisk å få til. Erfaringene fra koronavåren 2020 viser at mange elever får mer tilpasset undervisning når de får jobbe i fred og ro hjemme. Kanskje særlig de introverte? Også mange lærere og foreldre har gode erfaringer. Derfor mener jeg offentlig skole må se framover og justere seg til nye tider. Være fremoverlent samtidig som fysisk tilstedeværelse er kjernen i undervisningen.
Kombinasjonen av en planlagt andel hjemmeundervisning og undervisning i klasserom blir en bedre skolehverdag. I tillegg reduseres klimautslipp fordi alle må reise mindre med bil og buss. Det kan også bidra til høyere innovasjon i offentlig skole samt økt effektivitet.
Ja, dit mener jeg vi bør vi gå. Og det alt nå.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.
Illustrasjonsfoto: Istock