 |
av Marit Knutsdatter Strand, utdanningstalsperson Senterpartiet og medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité
I en kronikk publisert på Lektorbloggen 6. desember har forfatteren Sanna Sarromaa en visitt til både norske elevers resultater i PISA-undersøkelsen og Senterpartiets skolepolitikk. I følge Sarromaa er visst begge deler en middelmådig historie. Vi lever vi godt med at en tidligere lokalpolitiker fra et annet parti finner grunn til å karikere Senterpartiets politikk. Men, at hennes harselas også stempler elever og lærere på sviktende grunnlag, er verre. Sarromaa synes å misforstå, i likhet med regjeringen, hva PISA-resultatene har av verdi for å foreta forbedringer i skolen.
Resultatene fra PISA-undersøkelsen fra 2018 kom forrige uke. Konklusjonen er at resultatene gjennom 18 år er stabile. Senterpartiet har i flere år vært kritisk til både kvaliteten på testene, og ikke minst, hvordan PISA-resultatene er brukt for å legitimere endringer i norsk skole. Også kunnskapsministeren er ærlig på at PISA-undersøkelsen ikke gir hele bildet av norsk skole. Allikevel lar han funnene veie tungt i argumentasjon for nye endringer.
Faktum er at det vi fikk vite gjennom PISA 2018 har vært kjent lenge. Ikke minst gjelder dette forskjellene i læringsutbytte mellom gutter og jenter. Vi har i dag nok prøver og tester i skolen til å drive god skoleutvikling både nasjonalt og lokalt uten å bygge skolepolitikken på snevre, standardiserte tester utarbeidet av OECD, der formålet ikke er skoleutvikling. Når temaet er kunnskap, er det oppsiktsvekkende at et så tynt kunnskapsgrunnlaget veier så tungt.
Senterpartiet er ikke alene i kritikken av PISA-testen, som av flere er kritisert for å være mangelfull og med metodiske svakheter. Til tross for all oppmerksomheten PISA-resultatene får, kan man ikke uten videre måle elevenes kompetanser uten å ta hensyn til flere variabler som kultur, nasjonalitet og sosiokulturell bakgrunn. Dette er også understreket av flere kritiske eksperter verden over, blant annet professor emeritus Sjøberg ved Universitetet i Oslo. At Sarromaa trekker fram Finland, gir også grunn til å minne om hvordan finsk skole har vært kritisk til standardiserte prøver og valgt ikke å innføre nasjonale prøver. Isteden er lærerne gitt tillitt og frihet til å løse sitt oppdrag.
Lærerne trenger ikke PISA-testen for å vite hva elevene i klassen trenger. Senterpartiet vil bruke mindre tid og ressurser på snevre tester og isteden gi lærerne mer tillit til å gjøre skolen bedre og tilpasse undervisningen i tråd med den enkelte elevs behov. Det er dette tilpasset opplæring og tidlig innsats handler om. PISA har blitt brukt til å legitimere Høyres konkurranseskole, som vi mener bidrar til et usunt press og stress.
Senterpartiet mener absolutt det er viktig med kunnskap om effekten av undervisningen. Vi mener også det er behov for mer forskning basert på elevenes læringsutbytte og hvorfor ikke kjønnsforskjeller og sosioøkonomiske forskjeller viskes ut etter 13 års skolegang. Men da må vi begynne å lytte mer til de som sitter på førstehåndskunnskapen om den enkelte elev – nemlig lærerne. Mens vi har holdt på med PISA-testen, har utviklingen gått den motsatte vegen. Mengden prøver og rapporteringer er for høy sammenlignet med tiden og ressursene lærerne har til å følge opp elevene underveis.
Senterpartiet vil ha en skole som fremmer kunnskap og læring framfor tellekanter og resultatstyring. Læring er modning. Forandringsfabrikken og elevene selv peker på at behov for trygghet i skolen er viktigste forutsetning for at alle skal klare å henge med. Muligheten for læringsstøttende prøver og vurdering for læring må ikke bli satt til side til fordel for standardiserte nasjonale og internasjonale prøver. Å avvikle norsk deltakelse i PISA er selvsagt isolert sett ikke en løsning på utfordringene i skolen, men ett skritt i rett retning for å redusere omfanget av bundet tid og mengden testing i skolen.
Jeg kan derfor berolige Sarromaa om at Senterpartiet selvfølgelig ikke er imot informasjon som bidrar til å fremme kvaliteten i undervisningen. Senterpartiet er ikke redde for mer kunnskap, men vi er bekymret for at PISA-fokuset fører til mindre kunnskap.
 |
| Marit Knutsdatter Strand er medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité og Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson. |
Kronikken er også publisert i VG