Det er flere ulike lønnsvekstbegreper, og to av de er årslønnsvekst og datolønnsvekst. Disse måler lønnsveksten på forskjellige måter.
Å bruke forskjellige begreper for lønnsvekst kan virke forvirrende. Årslønnsvekst og datolønnsvekst blir brukt av henholdsvis lærerorganisasjonene og KS til å tegne to ulike bilder av lærernes lønnsvekst. I oppgjøret i KS i 2022 viser lærerorganisasjonene til årslønnsveksttallet for undervisningsansatte i kommunesektoren på 2,3 prosent. KS viser til datolønnsveksten for lærere i 2021 på rundt 4 prosent og for lektorer og lektorer med tillegg på henholdsvis 3,7 og 3,8 prosent.
Hvorfor er disse tallene så ulike?
KS produserer tallene for kommunesektoren
Det er kommunenes egen organisasjon KS som produserer lønnsstatistikk for kommunesektoren i lønnsoppgjøret. Statistikken for KS-området (alle kommuner unntatt Oslo) publiseres i det som kalles TBSK-rapporten. TBSK står for Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren.
Tall for kommunesektoren i hele landet, inkludert Oslo, presenteres i TBU-rapporten. TBU står for teknisk beregningsutvalg, og utvalget publiserer lønnsnivå og lønnsvekst før lønnsoppgjøret for store forhandlingsområder, også kommunesektoren. Det er KS som beregner årslønnsveksttallene til TBU-rapporten for kommunesektoren.
Datolønn er epler, årslønnsvekst er pærer
Tallene som innhentes til lønnsstatistikken for kommunesektoren (TBSK-rapporten), er månedslønn for en bestemt dato (1. desember). Derfor kalles det «datolønn». Av dette følger begrepet «datolønnsvekst» fra ett år til det neste: Datolønnsvekst er forskjellen i månedslønnen per 1. desember i ett år og månedslønnen per 1. desember året etter.
Månedslønnen endrer seg gjennom året som følge av lønnsoppgjørets sentrale og lokale forhandlinger, i tillegg til øvrige personlige forhandlinger («glidning»). Årslønnsveksten inkluderer effekten av at det skjer lønnsendringer gjennom året. Det gjør ikke datolønnsveksten. Dette gjør at disse to målene avviker fra hverandre.
Ulike forhandlingsgrupper har dessuten ulike virkningstidspunkt for sine lønnsendringer gjennom året. Det kommer i tillegg til ulikheter i glidning. Derfor er ikke datolønnsvekst et egnet mål for å sammenlikne lønnsveksten mellom ulike forhandlingsgrupper.
For å sammenlikne lønnsveksten mellom ulike forhandlingsgrupper, bruker man årslønnsvekst. Årslønnsvekst er justert for når man får «ny» lønn på lønnsslippen.
Streik og vikarbruk
Når vi beregner gjennomsnittlig lønnsvekst fra et år til et annet for en gruppe, vil sammensetningen av gruppen påvirke resultatet. I gruppen er det ulike lønnsnivåer for ulike stillingsgrupper og andre kjennetegn som alder, kjønn, ansiennitet og utdanningsnivå. Dersom for eksempel andelen av de som tilhører en lavere inntektskategori, øker fra ett år til det neste, vil den gjennomsnittlige lønnsveksten for gruppen bli lavere.
KS forklarer årslønnsveksttallet på 2,3 prosent med virkningen av streiken i 2021, som utsatte virkningstidspunktet for ny lønn (fra hvilken dato man får «ny» lønn). I tillegg peker de på økt bruk av ufaglærte vikarer i skolen som følge av pandemien, som trekker gjennomsnittslønnen ned uten at det reelt sett ga utdannede lærere lavere lønn.
Effekten av streiken er beregnet til 0,2 prosent for de undervisningsansatte. Uten streiken ville årslønnsveksten vært 2,5 prosent. Da gjenstår det en uforklart forskjell på 1,3 prosent for lektorer med tillegg. Det stemmer at vikarbruken økte, men ifølge lønnsstatistikken for kommunesektoren (TBSK-rapporten) utgjør de ufaglærte vikarenes andel av gruppens årsverk kun 5 prosent, og veksten i vikarbruk fra 2020 til 2021 var 0,5 prosent.
Må justere for når man får tilleggene
En annen forklaring på forskjellen mellom årslønnsvekst og datolønnsvekst er de ulike beregningsmåtene.
Som nevnt sier datolønnsveksten hva veksten i prosent var mellom desembermånedslønnen ett år og desembermånedslønnen det neste året. Dette er i praksis summen av tilleggene gjennom året i prosent (sentrale og lokale tillegg samt glidning) – uten å justere for virkningstidspunkt, altså når man faktisk får tilleggene. I TBSK-rapporten er denne ujusterte lønnsveksten for 2021 for kapittel 4, der undervisningsstillingene i kommunene er plassert, beregnet til 4,3 prosent. Men justert for når man faktisk får tilleggene (virkningstidspunktet), blir det 2,7 prosent.
Årslønnsveksten ser på lønnsinntekten for hele året og blir derfor ikke påvirket av denne feilkilden.
Imidlertid er den sikreste måten å finne årsaken til forskjellen mellom årslønnsvekst for gruppen undervisningsansatte og læreres (lektorers) datolønnsvekst, å beregne årslønnsveksten for de ulike undervisningsstillingene for seg – altså å sammenlikne epler med epler og pærer med pærer.
Kilder
- «Det er vår tur nå»
- KS: «Partssammensatt utvalg Lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området». Rapport 18. juni 2020.
- SSB: «Lønnsstatistikk og årslønn. Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn». Notater 12/2011.
- Ny rapport viser lønnsveksten i KS’ tariffområde – KS
- Meiner lærarane har betre løn enn dei hevdar – NRK Norge