Regjeringen grep inn i lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd 27. september. Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) (bildet) pekte på at regjeringen så seg nødt til å gjøre dette fordi «streiken har alvorlige samfunnsmessige konsekvenser».
«Streiken har alvorlige konsekvenser for mange elevers opplæring», sa Persen. Ministeren nevnte at spesielt elever i sårbare situasjoner ble rammet av streiken, og sa at psykisk helse var en del av vurderingen.
Norsk Lektorlag vil at denne begrunnelsen kartlegges med tanke på lærernes streikerett.
Ved tvungen lønnsnemnd bestemmer Rikslønnsnemnden hva resultatet av tariffoppgjøret blir. Du får den «nye» lønnen din fra den datoen nemnden fastsetter. Nemnden har ikke satt dato for når de avgjør lektorenes og lærernes oppgjør.
Frem til da gjelder lønns- og arbeidsvilkår lik de var per 30. april 2022.
Hva er egentlig tvungen lønnsnemnd?
Tvungen lønnsnemnd betyr at myndighetene bestemmer at konflikten mellom partene skal avgjøres av en lønnsnemnd, som oftest Rikslønnsnemnden.
Rikslønnsnemnden er en komité med medlemmer oppnevnt av Kongen for tre år av gangen. De behandler konflikter som ikke er løst ved mekling, og stemmer til slutt over dem. Flertallet avgjør saken. I tillegg til de faste medlemmene, kan partene i konflikten utpeke to medlemmer hver.
Rent teknisk iverksetter nemnden ved særlover etter forslag fra regjeringen til Stortinget.
Internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. Slik disse tolkes, er det bare adgang til å gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen («vitale samfunnsinteresser»).
Foto: Simen Gald, Arbeids- og inkluderingsdepartementet