Brennpunkt den 11. mai dreide seg om utdanningssystemet i Norge, hvordan det fungerer og hvor stort frafallet er. Reform 94 gav alle elever rett til plass i videregående skole, og de senere reformene L97 og Kunnskapsløftet skulle øke kvaliteten i norsk skole ytterligere. Myndighetene har imidlertid aldri sjekket hvordan reformene virker. Det finnes ingen langsiktig oversikt over fraværet i grunnskolen, eller hvordan det har gått med karakterene. Det har Brennpunkt gjort med utgangspunkt i Bergen, og det viser seg at tendensene er veldig klare. Etter Reform 94 har fraværet økt kraftig, fra 9 prosent fravær tidlig på 90-tallet til 21 prosent i fjor.
Programmet tok også for seg karakterer, leseundersøkelser og PISA-undersøkelsen. Ifølge Brennpunkts utregninger for 2009 fikk 9 prosent av alle tiendeklassinger i landet ikke karakter eller hadde laveste karakter i et fag. Det er 5.500 barn. 36,3 prosent av alle tiendeklassinger fikk karakteren 2 i et fag. Det er 22.000 barn. Dette tar de med seg når de starter på videregående.
– Denne utviklingen er ikke ukjent for lærere og lektorer som har arbeidet i skolen de siste 20 årene. Norsk Lektorlag har i flere år prøvd å advare både departementet, direktoratet og skolepolitikerne. Systemet har slett ikke vært innrettet på å oppdage hvordan det går med elevenes faglige utvikling i skolen, sier leder Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag.
Alle skal få
– Mange lærere og lektorer rapporterer at de føler seg presset til å gi gode karakterer og til å gi karakterer på sviktende faglig grunnlag. Systemet har vært innrettet på å slippe flest mulig gjennom, og overse dårlige leseferdigheter og sviktende tallforståelse. Dette kan i første omgang virke humant overfor elever som strever, men på lengre sikt fører det til at stadig flere elever sviktes av skolesystemet, sier Paulsen.
Norsk Lektorlag skrev et brev til kunnskapsminister Solhjell i januar 2008, der det blant annet sto:
”Utdanningsdirektoratets karakterstatistikker i norsk, matematikk og naturfag gjenspeiler ikke den nedadgående tendensen i sentrale faglige ferdigheter som nå er påvist.
Rapportene fra PISA 2000, 20003 og 2006, PIRLS 2001 og 2006, TIMSS 1995 og 2003 og fra Norsk Matematikkråds testing av førsteårstudenter i perioden 1982 – 2006 viser klart at de faglige prestasjonene er blitt svakere. Utdanningsdirektoratets statistikk viser at verken standpunktkarakterer eller eksamenskarakterer i samme periode har en tilsvarende nedgang. Norsk Lektorlag er klar over at eksamenskarakterer og PISA-scorer ikke dekker det samme, men det er høyst usannsynlig at de svekkede ferdigheter som dokumenteres, veies opp av framgang i andre mål innenfor læreplanene i fagene. Der er tvert imot all grunn til å anta at svake leseferdigheter og svak tallforståelse også gir dårligere læringsresultater innen samtlige andre fag.
Erfarne lærere og sensorer vil hevde at man i skolen har senket de faglige kravene, at det har gått inflasjon i karaktersystemet, og at Læringssenteret/ Utdanningsdirektoratet i en årrekke har vært en pådriver for å svekke de faglige kravene til elevene. Vi antar at intensjonen har vært den motsatte, og det gir ekstra grunn til å gjennomgå dette feltet.”
– Norsk Lektorlag håper at NRKs Brennpunkt-program vil føre til at Kunnskapsdepartementet og Kristin Halvorsen tar tak i denne saken. Hun må gjerne hente fram de rådene Norsk Lektorlag har gitt, blant annet i 2008, uttaler Paulsen.
Relaterte lenker:
- NRK 11.05.2010: Det myndighetene ikke vil vite
- NRK 11.05.2010: Dyr lærdom
- NRK Brennpunkt 11.05.2010: Å lære eller ikke lære (nett-tv)