(Lektorbladet nr. 5-2018)
Gutter er overrepresentert i flere negative statistikker i utdanningsløpet: svakere karakterer, mindre gjennomføring, mer spesialundervisning, færre tar høyere utdanning. Jentene gjør det jevnt over bedre enn guttene på alle nivå i skolen, men ellers er det stabile kjønnsforskjeller i skoleprestasjonene.
Stoltenbergutvalget
Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal samle kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og komme med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem. Dette Stoltenbergutvalget hadde bestilt to rapporter som ble fremlagt fredag 12. oktober. NIFU har utarbeidet en systematisk kunnskapsoversikt over internasjonal og nasjonal forskning om årsaker til og tiltak mot kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, og OECD har laget en situasjonsbeskrivelse av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i Norge sammenliknet med kjønnsforskjeller i andre OECD-land.
Få overraskelser
Det er få overraskende funn: Kjønnsforskjellene er store, og de er stabile. Norge er det OECD-landet som har størst kjønnsforskjell i fullføring av videregående skole. Andelen jenter som fullfører videregående utdanning, er hele elleve prosentpoeng høyere enn hos guttene. Gutter i grunnskolen med lavt utdannede foreldre stiller svakere enn jenter med lavt utdannede foreldre.
Kan bli samfunnsproblem
– Dette er ikke nytt. Forskjellene mellom kjønnene i skolene har vært der lenge. Men det å ikke lykkes i skolen har større konsekvenser i dag enn tidligere, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner under fremleggelsen av rapportene fra NIFU og OECD.
– De fleste av tiltakene i skolen har bidratt til å løfte jentene mest. Lite er prøvd for å løfte guttene spesielt. Dette er en utfordring som kan utvikle seg til et samfunnsproblem, men vi må aldri komme dit at det gjøres til et problem at jentene gjør det bra, sa han.
Lavere forventninger
Et interessant funn ble trukket frem fra NIFUs seniorforsker, Sabine Wollscheid: Gutter møtes med lavere forventninger i skolen, og i tillegg vurderes gutters adferd mer negativ enn jentenes. Man ser dessuten at en negativ familiekontekst betyr mer for guttenes prestasjoner enn for jentenes.
Mangler forskningsgrunnlag
Stoltenbergutvalget skal levere sin utredning om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og komme med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem, men utvalgsleder Camilla Stoltenberg sier allerede nå at det neppe kan forventes at de skal finne ut hva som løser problemet med kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.
– Vi er helt i startgropen på forskningsfeltet, sa Camilla Stoltenberg, og la til at kunnskapsgrunnlaget er svakt, så utvalget kommer til å foreslå en styrking av kunnskapsgrunnlaget og systematiske utprøvinger av tiltak.
– Når kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, mangler vi grunnlag for valg av virkemidler. Mange faktorer kan spille en rolle, men vet ikke hvilke, og da må vi sannsynliggjøre hva som skal testes ut. Flere tiltak vil vi ikke se effekten av før etter 15 år, kanskje ikke før 30 eller 40 år etter. Da er det viktig å ikke sette i gang dyre tiltak som kan gå galt av sted, sa hun.
Stoltenberg håper på oppmerksomhet rundt rapportene, og oppfordret alle til å komme med gode ideer og kritiske innspill – alt som kan sette utvalgsarbeidet på riktig spor før utvalget skal levere sin NOU 1. februar.
Camilla Stoltenberg leder utvalget som skal se på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.
Foto: Jimmy Linus, Folkehelseinstituttet