Torsdag 4. mars 2021 var jeg som vanlig ærlig med elevene. Jeg sa at jeg alltid har elsket å undervise, men at jeg nå hater å dra på jobb. En times tid senere var store deler av skolen i karantene.
Kan man bli overrasket over at smitten fant veien til oss? Vi er jo en Oslo-skole på gult nivå, med egne sprutflasker med såpevann, fulle klasser med 30 elever og friminutt med hundrevis av elever på samme tid, i bydel Stovner.
Den uforståelige meteren
Smittevernveilederen er skolenes våpen i kampen mot viruset. Tiltak er blitt prøvd ut, og vi har gått frem og tilbake mellom ulike farger.
Jeg har sett kolleger sitte tett i tett på arbeidsrommet, før de har gått til overfylte klasserom og bedt elevene om å holde 1 meter avstand. En meter de ikke forstår at de skal holde, for de er jo sammen på fritiden.
Og dette er ikke et angrep på elevene. De prøver så godt de kan å «følge fargen». Men de trenger tydelige rammer som hjelper dem til å utøve godt smittevern. Det har vi i realiteten ikke i skolene nå.
Har ikke elever på gult nivå i skolen rett på et godt smittevern?
De glemmer seg og makter ikke å holde gult nivå, som i praksis betyr vanlig skole bare med litt håndsprit og pultvask. Har ikke elever på gult nivå i skolen rett på et godt smittevern?
Fysisk umulig
På gult nivå har jeg alle klassene mine. Det er 105 nærkontakter på én dag! Enkelte lærere har enda flere. Elevene trenger ikke holde 1 meter i klasserommet, men jeg skal holde 1 meter til dem. Det er fysisk umulig.
Elevene skal holde 1 meters avstand til elever i andre klasser, men det skjer heller ikke. Elevene blandes i valgfag og språkfag. De har riktignok har faste plasser, men de blir sjelden holdt. I tillegg er grupperom og lærerværelse åpent, om man har psyke til å gå inn der.
På rødt nivå har jeg de samme 30 elevene i løpet av en uke. Elevene er delt i to grupper, slik at jeg aldri er i et rom med flere enn 15 elever av gangen.
Jeg som lærer kan holde noe avstand til elevene, dersom jeg kommer tidlig til klasserommet for å sette opp dørene og trekke meg tilbake. Elevene skal også holde 1 meter seg imellom.
Konstant bekymret på jobb
Rødt nivå i skolen gir sårbare elever forutsigbarhet, og både elever og lærere får en viss grad av smittevern. Når Oslo-skolen nå skal revidere trafikklysmodellen, er det vanskelig å se hvor skjerpet smittevernet i skolen kan bli uten krav til avstand og/eller reduksjon av kohorter.
Når vi velger å holde skolene åpne, er det viktig at det gjøres på en trygg måte! Slik er det dessverre ikke i dag.
Plassen min i det åpne kontorlandskapet har jeg omtrent ikke brukt på ett år. Jeg har gått fra bilen til klasserommet og tilbake til bilen. Munnbind har jeg brukt helt siden det ble anbefalt å bruke på steder man ikke kan holde 1 meter, som i et klasserom.
Jeg er ung, frisk og har ingen underliggende sykdommer, men jeg går likevel rundt og er konstant bekymret på jobb.
Jeg elsker elevene mine og jeg elsker å se dem prestere og mestre. Jeg elsker at jeg gjør en forskjell for ungdommer, og jeg elsker å undervise. Men jeg hater å dra på jobb.
Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten 10. mars 2021.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.