Vi trenger en veileder for hva elever, foreldre, skoleeiere og lærere må levere når mange barn og unge er hjemme i stedet for i klasserommet. Det er urealistisk at en lærer skal klare hjemmeundervisning i tillegg til klasseromundervisning i et normalt årsverk. Derfor må regjering og nasjonale fagforeninger i samarbeid lage en nasjonal veileder kjapt. Det haster.
Skoleeierne ved rektorer i landets skoler er de ansvarlige. Det er ikke den enkelte lektor i klasserommet som er skyteskive her. Hva den enkelte lærer makter utover sin ordinære stilling, må være frivillig.
Den nasjonale veilederen bør ha med lønnsmidler, men også muligheter for å spare opp avspasering av undervisningstimer for de som ønsker det. Det er lektorer som kanskje ønsker seg en uke eller en måneds avspasering i stedet for overtidsbetaling, eller en kombinasjon av avspasering og lønn. De nasjonale retningslinjene bør ta høyde for dette.
Faktum er at lektorene i videregående skole har opplevd en forverring av fleksibilitet i arbeidssituasjon i en tid der andre yrkesgrupper har fått mer fleksibilitet. Det er et stort paradoks. Hvis yrket skal oppleves attraktivt, må denne trenden snus.
Videre har midler til kompetansepåfyll for lektorer som har utdanningen på plass, vært på minimumsnivå. Det er heller ikke bærekraftig dersom yrket skal anbefales til dyktige ungdommer som står på terskelen til et yrkesliv.
Om regjering og organisasjoner nå får på plass nye virkemidler, er det håp om bedre tider. Jeg venter med spenning på hva utdanningsminister Guri Melby (V) og hennes rådgivere kommer fram til.