Fra venstre: Tonje Leborg (Akademikerne kommune), Odd-Haldgeir Larsen (Fagforbundet), Tor Arne Gangsø (KS), Lizzie Ruud Thorkildsen (YS Kommune) og Steffen Handal (Unio) startet lønnsforhandlingene for offentlig sektor onsdag. Foto: Akademikerne
-De siste årene har vi opplevd frontfaget som en tvangstrøye i oppgjørene. Lønnsforhandlingene må sørge for at ikke høyt utdannede går til privat sektor, sier leder i Akademikerne kommune, Tonje Leborg.
I dag 21. april klokken 12 startet årets lønnsforhandlinger i kommunesektoren, det vil si kommunene og fylkeskommunene. Siden det er et mellomoppgjør, forhandles det kun om økonomi.
Akademikerne har en forventning om et solid oppgjør for lektorene.
– Vi forventer reallønnsvekst for våre medlemmer – og reelle, lokale forhandlinger i kommunene der vi ikke får frontfaget tredd nedover hodet, sier Leborg.
Koronakrisen har vist hvor viktig det er med høy kompetanse i kommunene. Samtidig sliter én fjerdedel av kommunene med rekruttering av høyt utdannede – blant annet lektorer, teknologer og jurister.
– Mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde høyt utdannede. Et godt oppgjør er viktig for at kommunene skal yte gode tjenester og få økonomien i gang etter at pandemien er over, sier Leborg.
Alle Norsk Lektorlags medlemmer i offentlig skole, både grunnskole og videregående skole, unntatt de som er ansatt i Oslo kommune, er omfattet av avtaleverket for kommunesektoren, det som kalles KS-området. Oslo kommune har egen avtale.
Lektorene må løftes
Undervisningsansatte har hatt en svakere lønnsvekst enn alle andre kommuneansatte de siste årene, og i fjor var de igjen den gruppen som kom aller dårligst ut.
– Vi har en forventning om et solid oppgjør for denne gruppen. Det er store rekrutteringsutfordringer i skolen, med over 20 prosent ukvalifiserte som underviser på videregående. Læreren er avgjørende for elevenes læring og kvaliteten i skolen, og da må vi sørge for at de ikke forsvinner ut av klasserommet til andre yrker, sier Leborg.
Akademikerne krever at forhandlingene skjer lokalt i årets oppgjør – og jobber på sikt for å endre lønnssystemet for lektorene, til et lokalt forhandlingssystem som er vanlig i resten av arbeidslivet.
– Systemet er rett og slett dårlig egnet til å rekruttere og beholde lærerne skolen har behov for. Med lokale forhandlinger kan den enkelte skole bruke lønn som et reelt verktøy for å sikre seg den kompetansen de trenger. Det er de lokale partene i kommunene som ser behovene og vet hvilken kompetanse som trengs, sier Leborg.
Fristen for å komme til enighet er midnatt 1. mai.
- Lektorlaget krever reallønnsvekst (nettsak 14. april 2021)
- Akademikernes krav 1 i mellomoppgjøret for KS-området 2021 (pdf)