Fra og med høsten 2020 har både grunnskolen og den videregående skolen tatt i bruk nye læreplaner. Fagfornyelsen har mange og store ambisjoner, blant annet:
- redusere stofftrengsel i fagene
- få tydeligere progresjon i læreplanene
- få mer dybdelæring
- innføre prioriterte tverrfaglige temaer
- gjøre fagets kjerneelementer tydeligere.
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av fagfornyelsen. Leder for prosjektet er professor Berit Karseth. Nå er den første rapporten fra forskningsprosjektet Evaluering av fagfornyelsen (EVA2020) publisert.
Omfanget er ikke nødvendigvis redusert
Forskerne ved UiO har blant annet sett nærmere på fagene norsk og KRLE/Religion og etikk. De konkluderer med at læreplanenes omfang ikke nødvendigvis har blitt redusert, og at innholdet i kompetansemålene ikke har blitt styrket. Dette knyttes til at mange kompetansemål er generelt formulert og enkelte ganger også gir anvisning om hvordan undervisningen skal gjennomføres.
Selv om antallet kompetansemål er redusert i læreplanene, er mange mål formulert på et generelt og overordnet nivå, og med mange verb i målene. Forskerne skriver i sin konklusjon at det kan se ut som «oppfølging av intensjonen om mindre omfattende læreplaner til dels er flyttet over på praksisfeltet og profesjonsutøvernes konkretisering av læreplaner i fag».
Forskerne konkluderer foreløpig med at LK-20 på mange områder skaper et tolkningsrom. Det stiller store krav til profesjonsfelleskapets evne og mulighet til faglig refleksjon.
LK-20 skaper på mange områder et tolkningsrom. Det stiller store krav til profesjonsfelleskapets evne og mulighet til faglig refleksjon
At lærere og lektorer skal beholde og styrke sin mulighet for profesjonell skjønnsutøvelse er et premiss for læreplanfornyelsen. Samtidig har Norsk Lektorlag gjennom hele prosessen pekt på at for vage og generelle kompetansemål skaper et betydelig merarbeid for undervisningspersonalet, som skal oversette læreplanene til ny praksis i klasserommene.
Skillet mellom forskrift og støtte
Læreren kan velge å bruke støtte som:
- Støtteressurser i den digitale læreplanvisningen,
- planleggingsverktøy og
- ulike kompetansepakker.
Samtidig kan dette oppfattes som en fasit. Forskerne skriver:
«For brukere av den digitale visningen kan det bli uklart hvor grensene går mellom den forskriftsfestede læreplanen og det veiledende støttemateriellet. Man kan også tenke seg at støtten oppfattes som den eneste legitime tolkningen, og at verktøyet slik sett kan legge unødige bindinger på profesjonens egne refleksjoner og vurderinger.»
Slik sett kan støtteressurser og digital læreplanvisning oppfattes som en form for myk styring som setter rammer for det profesjonelle handlingsrommet.
Krever oppdaterte læremidler til alle
Forskerne ved UiO skal i senere rapporter om fagfornyelsen evaluere hvordan fagfornyelsen har påvirket skolens praksis og elevenes læring. Hvilke læremidler som er tilgjengelige, vil ha betydning.
Mange lektorer må denne høsten undervise etter nye læreplaner med læremidler som er utdaterte. Det skaper et unødig merarbeid i en allerede presset situasjon, hvor lektoren må bruke mer tid på å sammenstille ressurser og utarbeide gode undervisningsopplegg.
– Vi ber skoleeiere og skoleledere legge til rette for at lektorene snarest kan kjøpe inn det de trenger av læremidler i de ulike fagene. Slik situasjonen er nå, blir det mye unødvendig merarbeid for lærerne og lektorene, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.
Lektorlagets medlemsundersøkelse fra september viser at:
- 32 % av lektorene i videregående opplæring svarer at det ikke er kjøpt inn oppdaterte læremidler etter nytt læreplanverk i fagene de underviser i.
- 20 % sier at det kun er kjøpt inn nye læremidler i noen av undervisningsfagene de har, men ikke for alle.
- 72,2% av lektorene i grunnskolen svarer at det ikke er kjøpt inn oppdaterte læremidler.
Fagfornyelsen: På rett vei? (nettsak på UiOs nettsider om den første evalueringsrapporten)