image-5
Arbeid

Forskningsbasert fagkunnskap verdsettes mer

Den viktigste kvaliteten ved universitetenes lektor- og adjunktutdanning er den solide forskningsbaserte utdannelsen i de enkelte skolefagene.
AVRedaksjonen
11. april, 2011
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Skolen går nå bort fra en naiv elevsentrert reformpedagogikk, og det kan innebære en renessanse for en mer fagorientert undervisning, og for en økt verdsetting av universitetsutdanningene, sier leder i NLL, Gro Elisabeth Paulsen.

– Lektorutdanningen er alle utdanningers mor, uttalte rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, da Akademikernes arbeidsgiverundersøkelse ble presentert i mars.

Viktig akademisk skolering
– Verdsettingen av lektorenes universitetsutdanning og fagtradisjoner har vært på defensiven i norsk skole de siste 30 årene. Rekrutteringen har vært forsømt. Den særskilte kvaliteten som universitetene kan tilby som lærerutdanningsinstitusjoner, har fått liten oppmerksomhet. Fra andre studier vet vi at de universitetsutdannede lærerne i større grad representerer den fagsentrerte undervisningstradisjonen enn den elevsentrerte reformpedagogikken. Norsk skole går nå bort fra en type elevsentrert pedagogikk som har vært kjennetegnet ved overflatisk elevaktivitet og en naiv praktisering av elevautonomi. Dette betyr en renessanse for en mer fagorientert undervisning. Vi ser en ny erkjennelse av hvor viktig lærerens kvalifikasjoner er. Jeg er derfor svært glad for den anerkjennelsen av universitetsutdannede adjunkter og lektorer som har blitt dokumentert gjennom TNS Gallups arbeidsgiverundersøkelse, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Paulsen mener at den som skal lære opp neste generasjon i vitenskapelig tenkemåte og kunnskapstilegnelse, selv må ha akademisk skolering.

– Dette blir stadig viktigere i et samfunn som flommer over av informasjon. Og i en demokratisk skole må lærere ha faglig autoritet for å kunne utøve god klasseledelse, sier Paulsen.

Få lærere med mastergrad i grunnskolen
– Spesielt i den videregående skolen, og på ungdomstrinnet, er det behov for flere lektorer med mastergrad. I 2007 hadde kun 4,2 % av lærerne i grunnskolen mastergrad, mens tallet i videregående skole var 27,6 %. Arbeidsgivere gir lektorer og adjunkter uteksaminert fra UiO gode skussmål. Det er gledelig at flere erfarer den positive lektoreffekten, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Arbeidsgiverundersøkelsen TNS Gallup har gjennomført for UiO og Akademikerne, viser tydelige forskjeller mellom ledere i grunnskolen og i videregående skole i synet på mastergraden. Hele 80 % av lederne i videregående skoler vurderer mastergrad som svært relevant selv om kompetanseforskriften tillater skolen å nøye seg med en bachelor, som jo er billigere.

Arbeidsgiverundersøkelsen viser også sammenhenger mellom leders eget utdanningsnivå og leders vurdering av hvilket utdanningsnivå som er mest relevant for egen virksomheten. Sett på bakgrunn av at kun et lite mindretall av lederne i grunnskolen (5,3 % i 2007) selv har mastergrad, er det positivt at hele 36 % vurderer mastergrad som relevant.

Gjennomgår lektorutdanningene
Kunnskapsdepartementet foretar nå en gjennomgang av praktisk-pedagogisk utdanning, 5 -årig integrert lektorutdanning og 4-årig integrert adjunktutdanning. Opptak til disse, og andre lærerutdanninger for trinn 8-13, vil skje etter nye regelverk fra høsten 2013.

Geir-Åge Svenning, nestleder i NLL, deltar i arbeidsgruppen som skal bidra med innspill til med rammeverk for PPU (1-årig), og til universitetenes adjunkt- og lektorutdanninger.

Finsk suksessfaktor
Den finske skolens suksess i PISA-målingene tilskrives ofte den kjensgjerning at samtlige lærere i Finland har universitetsutdannelse.

– Finske lærere er utdannet innenfor en konservativ universitetstradisjon, som paradoksalt nok gir det beste utgangspunkt for å vise unge veien til den type fremtidsrettet kompetanse som PISA-prosjektet legger vekt på, og som også den norske skolen vektlegger.

Fristen for samordnet opptak er 15.april. I sommer vil vi igjen få nye tall som viser om GNIST-kampanjen har økt søkningen til lærerutdanningene og lektorutdanningene ytterligere.

Relaterte lenker:

Relaterte dokumenter:

se mer innhold fra kategorien

ArbeidUtdanning
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Forhandlingene om hovedavtalen i kommunesektoren starter
Tillitsvalgtes rettigheter for involvering på arbeidsplassen er et viktig tema for Akademikerne i forhandlingene om ny hovedavtale i kommunesektoren.
Arbeid
Sett av mer til videreutdanning
– Krav til og finansiering av utdanning og videreutdanningstilbudet – på fagenes premisser – må økes, understreket Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus på høring om statsbudsjettet.
Arbeid
Utfordrer ny kunnskapsminister
I dag ble det kjent at Kari Nessa Nordtun blir ny kunnskapsminister. – Lektorlaget gratulerer Nordtun med statsrådposten. Vi håper hun sørger for at reglene for tilsetting av lærere blir endret slik a...