Partene i arbeidslivet ble enige om den nye IA-avtalen onsdag 12. februar. Avtalen varer i fire år.
– Vi har fortsatt hånden på rattet i å sikre at det skal være god trepartsdialog om sykelønn og sentrale velferdsordninger, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.
Nederst i denne saken finner du spørsmål og svar om IA-avtalen.
De første to årene skal partene bruke til en bred kunnskapsinnhenting. De to siste årene er man forpliktet til å diskutere behov for justeringer og iverksetting av eventuelle tiltak.
Partene er enige om betydningen av god trepartsdialog, og legger til grunn at endringer i sentrale velferdsordninger må baseres på brede forlik. Avtalen medfører et forpliktende samarbeid om å forebygge og redusere sykefraværet.
– En IA-avtale er det beste for alle parter: arbeidstakerne, arbeidsgiverne og samfunnet. Akademikernes mål har hele tiden vært å få til en avtale, og vi har jobbet for å få til nye forhandlinger siden bruddet for over to måneder siden. Nå begynner jobben med å få ned sykefraværet, sier Randeberg.
Den nyeste statistikken fra Nav viser at sykefraværet er på 7,2 prosent, som er det høyeste på 15 år.
– Ingen ønsker å være syk. Vi må forebygge bedre og hjelpe folk som er syke, raskere tilbake i jobb. IA-avtalen inneholder mange gode tiltak, både gamle og nye, sier Randeberg.
Ja til ny kunnskap
– Vi har forpliktet oss til å innhente ny kunnskap om hvorfor sykefraværet er så høyt og hva vi kan gjøre med det, sier Akademiker-lederen.
– Det økende sykefraværet er et stort problem, både for samfunnet og den enkelte. Vi kan ikke si nei til kunnskap eller si nei til å snakke om tiltak. Den er helt avgjørende for å finne gode løsninger på en stor samfunnsutfordring, og da må vi sitte ved bordet der dette er temaet, understreker hun.
Grep for å skrive ut færre sykemeldinger
Det har vært viktig for Akademikerne å bidra med nye og konkrete løsninger for å få ned det høye sykefraværet.
– Vi er stolte av å ha bidratt til det nye tiltaket i IA-avtalen «Bærekraft på legekontoret og sykmelding», sier Randeberg.
Fastlegenes rolle som sykemelder har vært mye diskutert i forbindelse med det høye sykefraværet.
Det nye tiltaket er både rettet mot både fastlegene og pasientene, og er todelt. Det skal lages en arena for dialog mellom partene i IA-avtalen og fastlegene. Tiltaket innebærer også bevisstgjøring og opplæringstiltak rettet mot fastlegene om deres sykemeldingspraksis, og tiltak for å øke pasientenes bevissthet og forståelse av sykefravær. Målet er at dialogen mellom lege og pasient om sykemelding skal bli bedre for å få ned antallet sykemeldinger.
– Å være i jobb, er helsefremmende. Vi må øke befolkningens kunnskap om sykefravær og forståelsen av hvor viktig tilknytningen til arbeidslivet er for å ikke havne i utenforskap, sier Randeberg.
En forpliktende avtale og finansiering gjennom IA-avtalen er en forutsetning for tiltaket.
Tiltaket er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og Akademikernes medlemsforening Legeforeningen.
Andre viktige tiltak i den nye IA-avtalen:
- Et forpliktende samarbeid om å bekjempe en av de største samfunnsutfordringene vi står overfor.
- Myndighetenes økonomiske bidrag til samarbeidet for å få ned sykefraværet.
- Forpliktende bransjerettet satsing der sykefraværsutfordringen er størst. Dette gjelder både i de bransjer man har hatt en satsing og en forsterkning av den forebyggende innsatsen gjennom eventuelle nye bransjeprogram.
- Et bedre samarbeid, gjennom en ny digital plattform, mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, Nav og fastlegen for hjelpe den sykemeldte og for å få hen raskere tilbake i jobb.
- En forpliktelse fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden til å forsterke innsatsen på den enkelte arbeidsplass gjennom dialogen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver.
Den første IA-avtalen ble inngått i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. I 2022 ble avtalen videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022. I desember 2024 gikk partene fra forhandlingsbordet uten en avtale, men har nå kommet til enighet.
Akademikerne er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon med rundt 280 000 medlemmer med master eller mer.
Spørsmål og svar om den nye IA-avtalen
Hva sier den nye IA-avtalen om sykelønnsordningen?
I avtalen står det «Partene er opptatt av god trepartsdialog og viser til at endringer i sentrale velferdsordninger baseres på brede forlik. Partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting. Basert på kunnskapen innhentet som følge av denne avtalen vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak».
Teksten innebærer at partene fremdeles har hånden på rattet i forhold til sykelønnsordningen og rammebetingelser som har betydning for sentrale velferdsordninger. Avtalen fastslår at endringer i sentrale velferdsordninger må baseres på brede forlik, og at partene i arbeidslivet skal involveres og inngå i brede forlik.
Vi har forpliktet oss til en bred kunnskapsinnhenting om virkningsfulle tiltak for å få ned sykefraværet. Når dette er gjennomført, er vi forpliktet til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak. Det vil være i strid med avtalen dersom myndighetene ensidig går inn for endringer i sykelønnsordningen og rammebetingelser omkring sykefraværsarbeidet.
Hva er de viktigste virkemidlene i IA-avtalen?
Staten bidrar med sentrale ressurser og virkemidler i IA-avtalen, hvor avtalepartene har forpliktet seg til å følge opp og tilrettelegge for aktiviteter som støtter avtalens intensjoner. For arbeidstakersiden er mobilisering og opplæring av tillitsvalgte en sentral forpliktelse i dette arbeidet.
For Akademikerne er også disse virkemidlene viktig i den nye IA-avtalen:
- Bransjerettet innsats gjennom egne bransjeprogrammer, som har vært spesielt rettet mot bransjer med høyt sykefravær eller høy omstillingstakt.
- Navs arbeidslivssentre som en organisatorisk enhet med oppgave å støtte IA-arbeidet i ulike virksomheter.
- Arbeidsmiljøsatsingen som skal gi skreddersydde verktøy for tillitsvalgte og ledere til bruk i det forebyggende arbeidet lokalt i den enkelte virksomhet.
- Økonomisk tilskudd fra Nav til ekspertbistand.
- Samarbeidsprosjekt med Legeforeningen om «Bærekraft på legekontoret og sykemelding» – skal styrke fastlegenes rolle og øke helsekompetansen i befolkningen.
Hva var det viktigste målet for Akademikerne i IA-forhandlingen?
Akademikernes hovedmål i IA-forhandlinger har vært å sikre en avtale som forplikter både partene og myndighetene til et tett samarbeid om å redusere sykefraværet.
Vi har ønsket å ivareta sykelønnsordningen og samtidig bli enige om konkrete tiltak for å få ned fraværet. Et viktig mål for oss har også vært å beholde et nasjonalt og forpliktende trepartssamarbeid, der både arbeidsgiverne, fagforeningene og myndighetene sammen jobber for et mer inkluderende arbeidsliv.
Hvordan berører den nye avtalen medlemmene og de tillitsvalgte?
IA-avtalen forplikter partene til å samarbeide om et forebyggende arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Akademikernes styre har tidligere vedtatt en sterk oppfordring til medlemsorganisasjonene om å bidra til dette.
Avtalen betyr at IA-samarbeidet på arbeidsplassene gjenopptas, i den grad dette har ligget brakk i perioden etter nyttår. Virkemidlene i avtalen vil være tilgjengelige som før.
Hva skjer med Navs arbeidslivssentre?
Navs arbeidslivssentre har vært en del av myndighetenes forpliktelse i IA-avtalen. Det har vært bred enighet om at disse sentrene har bidratt positivt. Arbeidslivssentrene inngår også i den nye avtalen. Hvordan arbeidslivssentrene skal prioritere sine ressurser, vil det bli gitt nærmere informasjon om – trolig ganske raskt.
Hva skjer med bransjeprogrammer som er finansiert av midler knyttet til IA-avtalen?
Under IA-avtalen 2019–2022 ble det lagt frem syv bransjeprogrammer. Akademikerne har vært involvert i programmene for sykehus og olje- og gassbransjen. Disse kan nå videreføres så sant partene i bransjen ønsker dette. Det er også aktuelt med nye bransjesatsinger. Dette skal avklares i løpet av våren..
Har IA-avtalen noen konsekvenser for utvidet bruk av egenmeldinger?
Folketrygdloven krever at sykefravær utover arbeidsgiverperioden (16 dager) skal være legemeldt, mens fravær på opptil tre dager kan være egenmeldt, uten at arbeidsgiver kan kreve legemelding. Tidligere har IA-avtalen inkludert bestemmelser om en utvidet egenmeldingsperiode, men i den siste avtaleperioden har dette kun vært en oppfordring. De fleste offentlige virksomheter har likevel praktisert en utvidet egenmeldingsperiode. Det oppfordres man fortsatt til å gjøre.
Myndighetene har, med bakgrunn i fastlegesituasjonen, satt i gang en prosess knyttet til reglene om egenmelding i folketrygdloven. Blant annet har Proba Analyse levert en utredning til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om dagens ordning. Vi legger til grunn at eventuelle endringer i egenmeldingsregler blir tema mellom de sentrale IA-partene.
Hvordan kan foreninger bistå sine medlemmer i kjølvannet av ny IA-avtale?
Vi oppfordrer medlemsorganisasjonene til å vektlegge IA og forebyggende arbeidsmiljøarbeid i sin tillitsvalgtopplæring. Akademikerne vil ganske snart sende ut oppdatert versjon av vårt opplæringsmateriell.
Omtrent 30-40 prosent av sykefraværet i Norge er arbeidsrelatert, noe som gir et stort potensial for å iverksette tiltak som kan redusere sykefraværet på arbeidsplassene. Vi har også god kunnskap om at for mange kan det være positivt å være i arbeid, selv om man har en sykdom. Å tilrettelegge for dette på arbeidsplassene er derfor en viktig del av arbeidet for et inkluderende arbeidsliv.
Hva skjer med de lokale IA-rådene?
I flere fylker har det vært etablert lokale IA-råd, der både myndighetene og representanter for partene har deltatt. Rådene har samarbeidet om lokale tiltak og arrangementer, samt delt kunnskap og erfaringer. Akademikerne har vært representert i de fleste av disse rådene gjennom tillitsvalgte i medlemsorganisasjonene. Vi oppfordrer til fortsatt samarbeid der man finner dette hensiktsmessig. Vi vil komme tilbake til mer informasjon om eventuell økonomisk støtte mv. til det regionale samarbeidet.
Er Akademikerne villige til å endre noe i dagens sykelønnsordning?
Vi vil beholde dagens sykelønnsordning for arbeidstakerne. Derfor er det viktig at vi har en IA-avtale med vern av sykelønnen.
Men vi mener det er rom for å forandre på hvilket sykefravær arbeidsgiverne betaler, for å få ned sykefraværet. I dag betaler arbeidsgiverne de første 16 dagene, deretter tar staten over. Vi mener arbeidsgiverne bør betale mindre av korttidsfraværet og mer av langtidsfraværet.
En slik forskyving vil gi arbeidsgiverne insentiver for å forebygge og tilrettelegge bedre for at arbeidstakere kan komme tilbake fra sykemelding fortere. Det er solid kunnskap som tilsier at dette vil virke og det er bred oppslutning om et slikt tiltak. Partene i arbeidslivet må være tett på utformingen av en slik endring. Dette er viktig for å sikre at tiltaket ikke har uheldige effekter som belaster virksomhetene. En IA-avtale vil ivareta dette.
Akademikerne har et eget IA-nettverk sammen med medlemsorganisasjonene.