image-6
Lønn

Forhandlingsstart i det kommunale tariffområdet

Norsk Lektorlag og Akademikerne krever lokal lønn for lektorer  Norsk skole mangler kvalifiserte lærere. Norsk Lektorlag og Akademikerne jobber for at kompetanse og resultater belønnes i langt større grad enn i dag.
AVRedaksjonen
11. april, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

I årets lønnsoppgjør har Akademikerne valgt å satse på lektorene og krever kollektiv lokal lønnsdannelse. Dette er i tråd med Norsk Lektorlags politikk.

– Norsk Lektorlag krever at lektorer skal få et nytt lønnssystem slik at all lønn bestemmes lokalt. Andre akademikere i kommunal sektor, som leger, jurister, ingeniører og samfunnsvitere, forhandler lønnen sin på denne måten, og de har hatt en klart bedre lønnsutvikling. Dette systemet krever vi også å være en del av, sier Tonje Leborg, Norsk Lektorlags forhandlingsansvarlige i det kommunale tariffområdet.

– Norsk økonomi går bra, og det skal komme de ansatte til gode. Vi forventer en solid reallønnsvekst for alle våre medlemmer i årets oppgjør, sier Jan Olav Birkenhagen, leder for Akademikerne Kommune.

Lønnen forhandles gjennom lokale forhandlinger for Akademikerne medlemmer, med ett unntak: Ansatte i skolen. Det er ingen grunn til at det skal være slik, understreker Birkenhagen.

– Det er i skolen de aller flinkeste folkene bør jobbe. Skal vi lykkes i at flere skal velge skolen som arbeidsplass og sikre høy kvalitet, må vi gjøre det mer attraktivt å være lektor og lærer. Situasjonen vil ikke bedres med dagens lønnssystem. Vi krever en systemendring til lokale forhandlinger, sier Birkenhagen.

Lønnsutviklingen for lektorene har vært den laveste i hele kommunesektoren de siste årene. De har ikke blitt prioritert i de sentrale forhandlingene, og resultatet er at deres lønnsvekst i perioden 2004 til 2015 var 14 prosentpoeng lavere enn snittet for andre kommuneansatte.

– Den svake utviklingen skyldes måten vi forhandler lønn på i kommunal sektor. Lønnstillegg gis i all hovedsak sentralt, og er i liten grad forbundet med innsats og kompetanse. Dersom det ikke snart skjer noe, risikerer vi at kvaliteten på undervisningen svekkes, sier Birkenhagen.

Økonomien i oppgjøret er relativt beskjeden. Overheng og glidning (ettervirkning av fjorårets oppgjør inn i årets oppgjør) utgjør ca. 1,9 %, og når man vet at resultatet i frontfaget ble 2,8 %, sier det seg selv at det blir relativt beskjedne midler å fordele. Desto viktigere blir det å få gjennomslag for kollektive lokale forhandlinger slik at lektorene i størst mulig grad får sin rettmessige andel av lønnsmidlene, sier Otto Kristiansen, forhandlingsansvarlig i Norsk Lektorlag.

Relaterte lenker:

Relaterte dokumenter:

se mer innhold fra kategorien

Lønn
lønnsoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Nyheter
Forventer reallønnsvekst for de ansatte i kommunene
– Kommune-Norge er helt avhengig av høyt utdannede for å levere gode tjenester. Da må vi investere i de høyt utdannede, sier leder i Akademikerne kommune Tonje Leborg.
Nyheter
Krever reallønnsvekst i staten
– Deler av staten sliter med å beholde og rekruttere høyt utdannede, og lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor øker. Denne utviklingen må snus, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne...
Nyheter
Må hindre kompetanseflukt fra Oslo kommune
– Oslo kommune trenger høyt utdannede for å levere gode tjenester. Etter år med reallønnsnedgang er det viktig at kommunen sørger for at nøkkelkompetanse ikke forsvinner til privat sektor, sier Julius...