Tarifforhandlingene for de ansatte ved landets orkestre og teatre startet onsdag 15. april. I et mellomoppgjør forhandles det som regel først og fremst om lønn, men i fjor avtalte partene at det også skulle forhandles om pensjon, og dette blir en sentral del av forhandlingene. Det er ikke bare de berørte partene i orkestrene og teatrene som følger nøye med på pensjonsdiskusjonen. Mange mener at det som nå foregår i kultursektoren vil kunne få stor betydning også for den framtidige tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor.
Norsk Lektorlag forhandler på vegne av sine medlemmer i SAN, det vil i denne sammenheng si musikerne i Oslo-Filharmonien. Operasolistene er også medlemmer i Norsk Lektorlag, men disse har i dag en lovbestemt pensjonsavtale, og den er dermed ikke en del av tarifforhandlingene.
Hva slags pensjoner er det snakk om?
Utgangspunktet for pensjonsforhandlingene er at Spekter på vegne av arbeidsgiversiden vil ha en endring av tjenestepensjonsordningen, fordi dagens pensjonsordninger er dyre og utforutsigbare for de ulike virksomhetene. For arbeidstakerne handler det om å beholde pensjonsordninger som varer livet ut, som er like for kvinner og menn, som er kollektive for hele sektoren og som gir en mest mulig forutsigbar pensjon.
I dag har de ansatte i orkestre og teatre en ytelsesbasert tjenestepensjon av samme type som en finner i offentlig sektor. Ytelsesbasert pensjon betyr at størrelsen på pensjonen skal tilsvare en avtalt prosent av sluttlønn. Arbeidstaker får sin avtalte pensjon livet ut, uavhengig av konjunkturer og andre finaniselle kostnader.
Arbeidsgiversiden har gitt signaler om at de ønsker å gå over til en innskuddsbasert pensjon. En slik pensjon er avhengig av hvor mye arbeidsgiver betaler inn, samt avkastningen på de innsatte midlene. Med innskuddspensjon spares det opp til en individuell pensjonsformue, som en så tar av til den blir tom. Det anbefales å ta ut pensjonen over en periode på ti til femten år, dvs. at pensjonen nødvendigvis ikke vil vare livet ut. Dette kan særlig gå utover kvinner, siden de i gjennomsnitt har høyere levealder enn menn. Arbeidstaker bærer all risiko dersom avkastningen blir lavere enn forventet.
Tid for en hybrid?
Mellom disse to ytterpunktene ligger det også muligheter til å forhandle seg fram til flere mellomløsninger, blant annet den såkalte hybridmodellen. Denne kan bli sentral når partene nå setter seg til forhandlingsbordet. Hybrid tjenestepensjon kom som et nytt alternativ gjennom Lov av tjenestepensjon fra 2014, og er nå tatt i bruk i en avtale mellom Fagforbundet og Virke (næringslivets neste største hovedorganisasjon).
Mens ytelsesbasert pensjon lar arbeidgsiver bære all risiko for å sikre størrelsen på pensjonsutbetalingene, og innskuddsbasert pensjon legger all risiko hos arbeidstaker, fordeler hybriden risikoen mellom tre parter: arbeidsgiver, arbeidstaker og forsikringsselskapet.
Viktige egenskaper ved hybridordningen er:
* Ordningen er livsvarig: Hybrid tjenestepensjon skal som hovedregel være livsvarig. Dette er viktig, spesielt for yngre mennesker, som sikres pensjon livet ut selv om levealderen øker.
* Ordningen er likverdig: Kvinner lever i gjennomsnitt tre år lenger enn menn. For å sikre kjønnsnøytralitet, kan innskuddet i hybridordningen være høyere for kvinner enn menn.
* Ordningen har nullgaranti: I en hybrid pensjonsordning kan det etableres en garanti for at pensjonskapitalen ikke blir lavere enn det nivået den hadde ved starten av året. Det er forsikringsselskapet som garanterer dette, og det er arbeidsgiver som betaler premien.
Ekspertene er også entydige i at hybridpensjon gir arbeidstakersiden den forutsigbarheten de etterspør. Ordningen gir reduserte egenkapitalkrav i regnskapene og gjør de økonomiske forpliktelsene til pensjon mer forutsigbare for virksomhetene.
Relaterte lenker:
- Norsk Lektorlag: Forhandlingsstart i kultursektoren
- Akademikerne: Tid for hybrid? (debattinnlegg ved Knut Aarbakke)
- Lektorbladet nr.1/2015: Pensjonsdebatt i kultursektoren (pdf)