På Stortinget: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) , finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)og Audun Lysbakken (SV) under en pressekonferanse 29. november 2021 i Vandrehallen på Stortinget etter at partiene har blitt enige i forhandlingene om statsbudsjettet. Foto: Annika Byrde, NTB.
Lærerspesialistordningen skrotes av regjeringen etter budsjettforhandlinger med SV. Vi tillater oss å undre oss over om spesialister er problematisk for folk flest, eller bare for skole og regjering?
Uten å vente på sluttevalueringer for lærerspesialistordningen termineres utdanningene nærmest over natten.
Regjeringen har visstnok en annen og bedre idé for kompetanseheving for lærere.
Vi er stolte lærere ved lærerspesialistutdanningen for helse- og oppvekstfag ved OsloMet. Dette er et tilbud på masternivå som har utdannet lærerspesialister siden 2018. Yrkesfagenes største utdanningsretning fikk en spesialistutdanning som blant annet legger til rette for innovasjon, utvikling og økt kollegasamarbeid på skolene.
- «Dårlig signal å fjerne lærerspesialistordningen»
- «Lærerspesialistordningen kan føre til at flere blir i skolen (Lektorbladet)
Studiets plassering på masternivå har også vært et springbrett for å kunne fullføre en mastergrad. Altså er det en flott mulighet for yrkesfaglærere til å opparbeide seg lektorkompetanse.
Yrkesfaglærere som har gjennomført lærerspesialistutdanning uttrykker at de blant annet har blitt bedre til å legge til rette for elevenes yrkesønsker og interesser. Fagfornyelsen uttrykker dette som relevans. Lærerspesialister i yrkesfag driver også med mer utviklingsarbeid, mer innovasjon – og de involverer stadig flere kolleger.
Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Tormod Korpås vedkjenner at det etter hvert er vanskelig å være kritisk til lærerspesialistordningen. Han refererer til positive rektorer og skoleledere, samt lærere som opplever en mer meningsfylt hverdag i klasserommene.
Korpås hevder til og med at lærerspesialistordningen kan legge til rette for etterlengtet skoleutvikling fra «innsiden». Men ordningen bør ifølge Korpås forankres bedre hos lærerprofesjonen.
Så langt kom vi ikke.
Nå skal vi ha noe annet
Lærerspesialistutdanningen er for lærere som trives i klasserommet. De som brenner for god læring og utviklingsarbeid i eget klasserom, og som allerede – sammen med andre lærere, gjør en fantastisk innsats. Og de ønsker å bli enda bedre. For et drømmescenario!
Hvorfor er tittelen lærerspesialist så problematisk i skolene? Og for hvem? Vi har selv bakgrunn fra helse- og omsorgssektoren. Der er det naturlig å forholde seg til spesialister, enten det er hjertekirurger, manuellterapeuter eller intensivsykepleiere. Regjeringen skal til og med utdanne enda flere intensivsykepleiere. De har erfart hvor viktig denne spesialistkompetansen er, særlig i en pandemi.
En spesialist er ifølge Store norske leksikon «en som studerer eller arbeider med en bestemt gren av et fag, det vil si en person med særlig gode kunnskaper på et område». Innen helsevesenet er det nærmest en selvfølgelighet å få behandling av en spesialist, det er ikke engang noe vi reflekterer over.
Kanskje det er derfor vi som «helsefolk» undrer oss over at spesialister har vært overraskende uvelkomne i skolene? Skolene, som vi liker å tenke på som selve kraftsenteret for kunnskap og kompetanse. Men der behøver vi altså ikke spesialister?
I Hurdalsplattformen skal dagens lærerspesialistordning erstattes av en partsforankret ordning som skal gi lærere bedre tid til utviklingsarbeid for å styrke profesjonsfellesskapet i skolen.
Vår undring blir ikke mindre
Dagens lærerspesialistutdanning i helse- og oppvekstfag legger nettopp opp til bedre tid til utviklingsarbeid og styrking av kollegasamarbeid på skolene. Vi synes det er utrolig trist at en positiv ordning tilsynelatende skal skrotes for sitt navn, mer enn for sitt innhold.
Norge AS har store behov for fagarbeidere både i dag og de neste tiårene. Helsefagarbeidere er blant de yrkesgruppene vi behøver aller mest. Godt kvalifiserte helsefagarbeidere utdannes ikke ved hjelp av magi.
Innen grunnskoleopplæringen er det gjort store løft for kompetanseheving av lærere, blant annet ved å innføre femårig lektorutdanning. Nå tas altså lærerspesialistutdanningen bort fra helse- og oppvekstfag; en av få veier til lektorutdanning for yrkesfaglærere. Yrkesfagene blir igjen en salderingspost. Det har vi etter vårt synspunkt ikke råd til. Lærerspesialistene er ikke alene avgjørende for skoleutviklingen i yrkesfag, men de er viktige bidragsytere. Her ser vi et eksempel på at gode eksisterende ordninger for kompetanseheving for yrkesfaglærere fjernes med et pennestrøk, etterlatt av ingenting.
Så hva skjer nå?
Regjeringen lover å sette i gang et utredningsarbeid for en ny ordning med karriereveier i skolen. Utredninger er dyre og tidkrevende – og foretas ironisk nok også gjerne av spesialister på sitt felt. Vi frykter at nye kompetansehevende tiltak vil trenere en utvikling som er i godt driv i skolene. Og det er trist at dette kommer til å ta tid og koste penger, som tas fra folk flest.
Da hjelper det ikke at gode kompetansehevende tiltak som fungerer fjernes nærmest over natten. Vi har ikke tid til diskusjoner eller politisk maktkamp rundt hva barnet skal hete. Vår bekymring for spesialister er langt mindre enn regjeringens. Vi har derimot både erfart og sett at lærerspesialister ikke er en skam for sin tittel, men bærer navnet sitt godt.
Lærerspesialistene har hatt en trang fødsel i skolene. Men så ble ikke Rom bygd på en dag heller.
Innlegget er først publisert på dagsavisen.no 9. desember 2021.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.