En fagforening arbeider for at medlemmene skal få best mulig lønns- og arbeidsvilkår, men Norsk Lektorlag er også en FAGLIG forening. En viktig drivkraft for dannelsen av Norsk Lektorlag for 20 år siden var nettopp å få mer oppmerksomhet om fagene i skolen, og at faglig kompetanse har stor betydning for elevenes læring. Lektorlaget har i alle år kjempet for å beholde faglig kvalitet i alle ledd, både i læreplaner, undervisning, vurdering og til eksamen. Og nettopp derfor har vi gjennom flere år engasjert oss sterkt i Fagfornyelsen.
Nå skal vi få gode skolefag med relevant innhold og progresjon i opplæringsløpet. Stofftrengselen i fagene skal reduseres ved at det blir færre kompetansemål, og det skal legges til rette for mer dybdelæring. Fagfornyelsen omfatter som kjent alle fag i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring.
Kompetanse bygger på fagkunnskaper
Stortingsmelding 28 definerer kompetanse slik: «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.» Ludvigsenutvalget ønsket seg et bredere kompetansebegrep som også inkluderer holdninger, verdier og etiske vurderinger. Norsk Lektorlag advarte mot å skulle evaluere elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser, skolen skal ikke være moralpoliti.
Ludvigsenutvalget la til grunn at både fagspesifikk og fagovergripende kompetanser skal være integrert i skolefagene.Dette kompetansebegrepet kan forstås slik at man på sikt ønsker økt tverrfaglighet. Reform -94 og tverrfaglige prosjektarbeid ble ingen suksess. Samtidig er samfunnet og yrkeslivet avhengige av tverrfaglige tilnærminger for å løse ulike problemstillinger. Kunnskap som grunnlag må være et bærende prinsipp også når man i fagfornyelsen skal følge opp de tverrfaglige temaene i den overordnede delen av læreplanen. Demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling skal fremmes ut fra kunnskaper ervervet i enkeltfagene.
Fagenes kjerneelementer
Det siste halvåret har engasjerte fagmennesker fra grunnskole, videregående skole og høyskolesystemet jobbet med utkast til det som skal være kjerneelementer i fagene. Det har vært en åpen og inkluderende prosess, og nå er tredje utkast ute på høring. Mye har blitt endret fra første utkast, og jeg antar at endringene både er resultat av de mange høringsuttalelsene og av føringer fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Norsk Lektorlags fagutvalg vil rett etter påske sende sine høringssvar.
Hva ligger så i begrepet «kjerneelementer»? På Utdanningsdirektoratets nettsider står det at det er det «viktigste innholdet, det elevene må lære for å mestre og bruke faget. Det kan være kunnskapsområder, metoder, begreper og uttrykksformer». For meg handler det også om hvordan lærestoffet og kunnskapene er strukturert i det enkelte faget. I mediene har debatten gått om hva som skal ut og hva som bør beholdes. Jeg skal ikke ta stilling til detaljene her, men vil likevel trekke frem noen problemstillinger.
Fagbegreper må være presise
I flere av utkastene til kjerneelementer har man fjernet sentrale fagbegreper og erstattet dem med oppkonstruert og motepreget byråkratspråk. Ett begrep som går igjen i mange fag, er ordet «utforske». Hva mener man egentlig med det? Ordet er brukt i så mange sammenhenger at det kan bety alt fra å se på og finne ut til å undersøke grundig. Vi forutsetter at faktagrunnlag trengs for å utforske, og at man først må VITE og KUNNE noe. Ett eksempel kan være kjerneelementet i samfunnsfag for 1.-4. trinn: Elevene skal utforske «hvordan mennesker skaffer seg mat og livsgrunnlag».
I faget musikk er begrepet «komponere», som er skriftliggjøring av musikk, tatt ut. Nyskapningen og det tomme ordet «musikerskap» er innført. Hvorfor? Dans er ute av både kroppsøving og musikkfaget, og i kroppsøving er det erstattet av det overordnede kjerneelementet «kropp og bevegelse». Man kan spørre seg hvordan man skal få til bevegelse uten kropp, og hvorfor man ikke kan foreslå konkrete bevegelser (som for eksempel dans).
Dannelse, glede og faglighet
Fagene skal gi elevene spesifikke kunnskaper, og tett sammenvevd med dette er at de også skal bidra til elevenes dannelse. Elevenes sosiale bakgrunn er forskjellig, og skolen har derfor et viktig samfunnsoppdrag for å sikre at elevene får innsikt i de prosessene som har formet oss. Det handler både om å forstå de kulturelle og historiske referansene, gi rom for debatt og perspektiver på hva det er å være menneske, og de dype eksistensielle spørsmålene det innebærer. Skolen og arbeidet med fagene utvikler elevenes evner til å kommunisere i og forstå et komplisert samfunn, og gir samtidig bidrag til deres identitetsutvikling.
Stortingsmelding 28 har et ganske instrumentelt syn på utdanningssystemet som «myndighetenes viktigste virkemiddel til å påvirke kunnskapskapitalen» 4, men for meg er oppdraget mer omfattende. Som lektor har jeg ikke først og fremst sett det som min oppgave å produsere fremtidens arbeidstakere, men å bidra til å forme mennesker som finner mening i tilværelsen og blir i stand til å leve et godt liv. Å formidle glede ved fagene har vært selvsagt. Da blir jeg ganske overrasket når man i kjerneelementutkastet i norskfaget foreslår at glede ved å lese og skrive skal være spesifikke norskfaglige kjerneelementer. Det gjelder da for alle fag! De fleste lektorer og lærere jeg kjenner elsker fagene sine, er motiverte og engasjerte og gjør alt de kan for å formidle og gjenskape gleden hos elevene sine. Gleden bør ikke bare forbeholdes norskfaget, men er et mål som ligger implisitt i den overordnede delen av læreplanen.
I historiefaget skal elevene ifølge kjerneelementutkastet undre seg over hvordan fremtiden vil bli. Dette er ikke historiefaglig, og bør fjernes. Historiefaget handler om fortiden, ferdig snakka!
Fagkunnskap og dybdelæring krever tid og kompetente undervisere
Naturfag er et fag satt sammen av biologi, kjemi, fysikk og geografi, og det er ekstra krevende å få til en faglig helhet. Å prioritere og lykkes med dybdelæring vil være ekstra krevende i dette «sekkefaget». Elevene kan lett ende opp med overfladisk kunnskap og for mye fokus på detaljer fremfor helhet og sammenhenger. God undervisning krever gode fagkunnskaper, og vi vet at kompetansenivået er langt fra tilfredsstillende når godt over 40% av naturfaglærerne i grunnskolen har mellom 0 og 29 studiepoeng.
Problemløsning og utholdenhet er viktig i alle fag, og fordi det er så grunnleggende, kan man lure på om det egentlig er kjerneelementer. Å lære elevene å resonnere ved å bruke fagets begreper og arbeidsmåter er også noe fagene har felles. I matematikk har fagmiljøet ved ILS på Universitetet i Oslo vært opptatt av at elevene må få grundig trening i å bruke og forstå matematikkens språk, algebra. Elevene trenger mengdetrening, og det tar tid. I matematikk har programmering kommet inn som et nytt fagområde som man bare Må ha inn. Hva skal ut, og hvor gode er lærerne? Å undervise i algebra og programmering krever matematisk kunnskap, og de færreste matematikklærere i dag har sannsynligvis gode nok kunnskaper. Det vil bli behov for tilbud om etter- og videreutdanning, og algebra bør prioriteres.
Digitale ferdigheter et kjerneelement?
I fremmedspråk er «språkteknologi og nye medier» løftet frem som eget kjerneelement. Man kan riktignok bruke både Google translate og Babelfish og kommunisere på fremmede språk, men er teknologien og de digitale mulighetene fagspesifikke? Digitale verktøy og ferdigheter er grunnleggende for alle fag, og vil utfordre og prege undervisningen og arbeidsmåtene i alle fag i fremtiden.
For det enkelte fag vil det mer handle om hvordan vi bruker teknologien, og hvilke kunnskaper vi trenger for å bruke mediene selvstendig og kritisk.
Vær med og påvirk!
Skoleåret 2018–2019 skal brukes til å lage nye læreplaner ut fra kjerneelementbeskrivelsene. Da forventer vi at det blir tydeligere innholdsbeskrivelser, at språket blir mer konkret og forståelig, og at læreplaner og veiledninger gir tydelige rammer for vurdering og eksamen. Norsk Lektorlags medlemmer oppfordres til å følge læreplanarbeidet og gi fagutvalgene og sekretariatet innspill underveis.
Vi vil fortløpende ta opp de overordnede og fagspesifikke problemstillingene med stortingspolitikerne, kunnskapsministeren, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, og påvirke det viktige læreplanarbeidet slik at vi ender opp med så gode læreplaner som mulig.
Denne kommentaren er publisert i Lektorbladet #2 2018.