Mange hadde store forventinger til Skjermbrukutvalgets rapport. Utvalget skulle gjennomgå hvordan barn og unges skjermbruk påvirker læring, helse og livskvalitet.
– Rapporten gir flere spørsmål enn svar, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
Hun mener utvalget i rapporten overser lærernes erfaringer.
– Våre medlemmer har førstehåndskunnskap om digitaliseringens konsekvenser i skolen. Likevel valgte utvalget å nedprioritere erfaringene fra lærere og skoleledere. De intervjuet kun én skole og snakket ikke direkte med lærere. Dette er et metodisk svakhetstegn, sier hun.
Ser konsekvensene av skjermbruk
Lektorlagets medlemmer rapporterer om at elevene har økende konsentrasjonsproblemer, svekket evne til å lese lange tekster og manglende digitale ferdigheter.
– De peker også på at økt bruk av iPad i grunnskolen har bidratt til at elever i mindre grad mestrer grunnleggende PC-ferdigheter. Det blir en utfordring når de kommer til videregående skole. Denne problemstillingen finner vi ikke i rapporten, sier Nyhuus.
Norske elever skårer over internasjonalt nivå på digital kompetanse, ifølge ICILS-undersøkelsen. Likevel presterer fire av ti elever på det laveste nivået. Nyhuus mener dette er bekymringsverdig.
– Elever som skal begynne på videregående, trenger et introduksjonskurs i bruk av PC, sier hun.
Mobilforbudet må bestå
Utvalget signaliserer i rapporten at mobilforbud på skolene bør vurderes på nytt.
– Erfaringene viser at mobilforbud har positiv effekt på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte. Mobilregulering bør tvert imot lovfestes for å gi skolene klare retningslinjer, understreker Nyhuus.
Samtidig trenger vi mer forskning på den samlede effekten av mobilbruk på elevers læring og konsentrasjon, legger hun til.
KI blir en utfordring
Lektorlaget etterlyser dessuten mer konkrete råd og opplæring om hvordan kunstig intelligens kan brukes både faglig og pedagogisk.
– Uten klare retningslinjer risikerer vi at KI undergraver blant annet elevenes skriveferdigheter og ikke minst vurderingsformer, advarer Nyhuus.
Hun viser til at lektorer og lærere opplever de nasjonale kompetansepakkene som uklare.
Metodefrihet uten reell innflytelse
Lektorlaget støtter prinsippet om at lærere må ha metodefrihet i valget mellom analoge og digitale læremidler.
– Problemet er at lærere har lite reell innflytelse på disse valgene. Innkjøp av digitale verktøy, som iPad og digitale plattformer, skjer ofte uten at lærere er med i beslutningsprosessen.
– Oppsummert trenger vi mer forskning på hvordan ulike digitale verktøy påvirker læring, mer lærermedvirkning i valg av læremidler og en tydeligere forståelse av hva digital kompetanse faktisk innebærer, sier Nyhuus.