Rett før midnatt kom Akademikerne til enighet med KS i kommunesektoren. I Akademikerne er det kun lektorene som får sin lønn forhandlet sentralt.
– Lektorene får en lønnsvekst på nivå med arbeidslivet for øvrig. Årets oppgjør retter likevel ikke opp den svake lønnsutviklingen lektorene har hatt de siste årene, noe vi jobbet hardt for. Det var lite penger til fordeling i årets oppgjør, og vi har derfor valgt å anbefale resultatet, sier Jan Olav Birkenhagen, leder av Akademikerne kommune.
Akademikerne har over flere år jobbet for at lektorene skal få forhandle lønnen sin lokalt på den enkelte arbeidsplass, slik som er vanlig i resten av arbeidslivet.
Årets lønnsoppgjør har en ramme på 2,8 prosent av lønnsmassen. Av denne rammen er allerede 1,7 % disponert via overheng (helårsvirkning av fjorårets lønnsoppgjør) og glidning (lønnstillegg gitt utenom tariffoppgjøret, bl.a. som følge av ansiennitetsopprykk). Når dette trekkes fra, gjenstår 1,1 %, som er fordelt ved regulering av tabellen for minstelønnssatser med virkning fra 1. mai. Lektorene får en vekst på mellom 1,74 og 1,99 % når det sentrale tillegget beregnes opp mot minstelønnen fra 2017.
– Selv om vi er skuffet over at det ikke var vilje til å gi lektorene det lønnsopprykket de trenger for å rette opp flere års skjevheter, er vi fornøyde med at Akademikerne og Norsk Lektorlag har klart å få en vesentlig forbedring fra det forrige tilbudet. Dette er et lite skritt i riktig retning. Lektorer med tillegg får med dette oppgjøret en lønnsøkning på mellom 8 800 og 12 300 kroner avhengig av ansiennitet, påpeker Tonje Leborg.
– Lektorene er nødt til å prioriteres i årene fremover. Vi mener lokale forhandlinger gir de riktige verktøyene og er nødvendig for at skolen skal være en attraktiv arbeidsplass – og at norsk skole kan beholde og tiltrekke seg flinke folk, sier Akademikernes forhandlingsleder Jan Olav Birkenhagen.
Birkenhagen understreker at kommuneoppgjøret i sin helhet har flere positive trekk.
– Vi er glade for at kompetanse og ansatte med høyere utdanning generelt blir prioritert. Det er helt riktig, sier Birkenhagen.
Flertallet av Akademikernes medlemmer i kommunen har sine lønnsforhandlinger lokalt i den enkelte kommune, fylkeskommune eller foretak. Disse forhandlingene vil gjennomføres i løpet av våren og i hovedsak høsten.
– Resultatet viser nok en gang behovet for å arbeide ufortrødent videre mot et system med kollektiv lokal lønnsdannelse, avslutter generalsekretær Otto Kristiansen, som har hovedansvar for tariffoppgjøret i Norsk Lektorlag.
NB! Det er ikke avsatt midler til lokale pottforhandlinger i 2018.
Protokollen kan lastes ned her.
| FAKTABOKS
Hva er glidning og overheng? Lønnsglidning eller glidning, er begrepet for lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir forhandlet frem ved tariffoppgjøret, f.eks. ansiennitetstillegg, andre personlige tillegg og lønnsendringer som skjer ved nyansettelser eller turn-over. Lønnsoverheng eller overheng, betegner forskjellen på lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen i et kalenderår. Overheng oppstår fordi tariffoppgjør ofte avtaler at lønnsøkninger ikke gis for hele kalenderåret. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget være null. Men når et lønnstillegg f.eks. gis med virkning fra 1. mai må arbeidsgiver betale 5/12 det første året, men 12/12 fra år to når det avtalte tillegget skal betales fra 1. januar. Lønnstillegg som gis sent i året, gir dermed større overheng enn tillegg som gis tidlig i året. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år. |