Fjernundervisning er et av temaene i opplæringsloven som skal behandles i Stortinget denne våren. Kunnskapsdepartementet åpner for en bredere adgang til å gi opplæring som fjernundervisning. Norsk Lektorlag frykter at utvidet bruk av fjernundervisning kan gi elevene et dårligere undervisningstilbud.
Vi vet at den beste kvalitative undervisningen skjer når lærer og elev kan være sammen i klasserommet.
Under pandemien fikk både lærere og elever i stor grad prøvd ut digital undervisning. Elevene møtte lærer og medelever på Teams, Zoom eller Google Meet dag etter dag. Lærerne strakte seg langt for å få undervisningen til å gå rundt, og elevene gjorde så godt de kunne.
Erfaringene fra denne perioden bekreftet det vi vet fra før, at aktiv deltakelse i et klasserom med lærere og medelever alltid gir de beste vilkårene for læring. Elevene og lærerne ville tilbake til klasserommet.
I forbindelse med budsjettforhandlinger i kommuner og fylkeskommuner ser Norsk Lektorlag at kommunepolitikerne foreslår å kutte fysisk undervisningstilbud. I stedet vil de tilby nettbasert undervisning. Dette er ikke noe annet enn sparetiltak. Særlig små språkfag blir kuttet og flyttes til nettskole, som gjør at elevene velger fagene bort. Dermed forsvinner også flere av disse fagene.
I forslaget som ligger på bordet nå om utvidet adgang til fjernundervisning, ligger det et premiss om at muligheten for kommunikasjon og oppfølging må være like god som i klasserommet.
Vi stiller oss undrende til dette premisset. Vi vet at den beste kvalitative undervisningen skjer når lærer og elev kan være sammen i klasserommet. Hvordan er det mulig å følge opp og kommunisere med elevene like godt gjennom Teams som i et klasserom? Det vil vel nesten være umulig å få en fullverdig, rik kommunikasjon som ved fysisk klasseromsundervisning, i en fjernundervisningssituasjon. Å forskriftsfeste at « elevene må ha tilsvarende mulighet for faglig hjelp og oppfølging som om læreren var fysisk til stede », vil ikke være nok for å sørge for at det faktisk skjer.
Når fjernundervisning skal brukes, må det faglige ansvaret til læreren konkretiseres bedre enn det som ligger i forslaget til ny opplæringslov. Vi må også sikre at elevenes rett til et læringsmiljø ivaretas, blant annet gjennom god dialog mellom undervisere og elever, og gjennom nødvendig individuell oppfølging av hver elev.
Bruk av nettundervisning må respektere lov- og avtaleverk, arbeidstidsavtalen og elevers rett til minstetimetall i fag. Vi frykter at om en lovfester utvidet mulighet til fjernundervisning uten at dette tydeliggjøres, vil det svekke kvaliteten i skolen og elevens rett til en kvalitativt god opplæring i hele landet.
Det er også verdt å merke seg at erfaringsmessig må læreren sette av betydelig mer tid til for- og etterarbeid i forbindelse med fjernundervisning. Elevene har fortsatt de samme rettighetene, for eksempel til tilbakemeldinger og underveisvurdering.
Dette betyr at kommuner og fylkeskommuner sparer heller ikke penger på å bruke fjernundervisning om de ikke godtar en langt dårligere opplæring for elever som mottar fjernundervisningen.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet.
Dette innlegget ble publisert i Kommunal Rapport 5. april 2023.