4. november kom beskjeden fra nylig tiltrådt kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) om at fraværsgrensen for videregående skole fjernes ut skoleåret. Etter uker med stigende smitte var presset sterkt på ministeren. Folkehelseinstituttet (FHI) oppfordrer alle til å holde seg hjemme ved symptomer, og fastlegene hevder de nedringes av elever med behov for sykemeldinger. En pragmatisk løsning er da å oppheve fraværsgrensen akkurat nå.
Problemet er at kunnskapsministeren ikke ser hvilke enorme konsekvenser dette vil kunne få for elever resten av skoleåret. Hva skjer med de elevene som nå blir under dyna?
«Koronaskolen», «hjemmeskolen», «teamsskolen» – lite kjært barn har mange navn. Vi lærte noe viktig av den: Ungdom lærer best og mest, samt trives aller best sammen, på skolen! Jeg spurte elevene mine hvordan de opplevde den: «vanskelig å delta, krevende å finne motivasjon, jeg datt helt ut, jeg var ensom». Det var lite positivitet å spore.
Hva er det egentlig vi gjør dersom vi nå fjerner kravet om oppmøte på skolen helt frem til sommerferien? Elever som starter med litt fravær, vil fort få mer når de opplever at de faller ut av undervisningen. Elevene som holder seg hjemme, blir i utgangspunktet overlatt til seg selv; hvordan skal det gå med dem? Hvem skal følge opp at de henger med faglig, og minst like viktig: at de har det bra?
10 prosent av 190 skoledager er 19 dager.
Norske skoleelever går 190 dager på skolen. Fraværsgrensen er på 10 prosent. Det betyr at om du er fraværende mer enn 10 prosent uten dokumentasjon (det betyr at alle legetimer, tannlegetimer, begravelser, oppkjøringer og så videre faller utenfor dette), får du ikke karakter i faget. 10 prosent av 190 skoledager er 19 dager. Jeg kjenner ikke til så mange jobber, læreplasser eller studieplasser der du kan være fraværende mer enn 19 dager i løpet av et år uten noen grunn.
Selvsagt skal man være hjemme ved sykdom, men er det virkelig slik at en tenåring trolig vil være hjemme mer enn 19 dager i løpet av et år uten å gå til legen? Ja, jeg vet enkelte små fag vil slå skjevere ut enn større fag, men det kan løses på en annen måte enn ved å fjerne kravet om oppmøte fullstendig.
En skoleplass på studiespesialiserende linje koster ifølge Utdanningsdirektoratet cirka 71.000 kroner i året per elev. Det er ikke all verdens, men en elevplass på yrkesfag eller musikkfag koster over 150.000 kroner per år. Gjennomsnittlig koster en elevplass rundt 173.000 kroner per år. Skal elevene virkelig få kaste bort disse pengene fra fellesskapet uten at noen reagerer? Hva med forberedelse til voksenlivet? Å forberede elevene på at det er krav i voksenlivet er kanskje ikke for mye når de nærmer seg eller har fylt 18 år?
Ap, SV og flere ungdomspartier, med støtte fra Elevorganisasjonen, har i flere år hamret løs mot fraværsgrensen. Likevel: De fleste hadde trolig ikke møtt opp på jobb uten at dette ble forventet, uten lønn eller uten annerkjennelse/belønning. Ungdom trenger også slike ytre motivasjonsfaktorer for å drive seg selv videre, være seg bedre karakterer, mulighet til å velge studiested eller fraværsgrense.
Politikere, og tillitsvalgte i EO, må ikke glemme at de skal representere langt flere enn de som likner dem selv; de skal også representere de mange som trenger krav om oppmøte for å delta. Elevene i videregående er nå ideologiske prøvekaniner. Politikerne i Ap bryr seg ikke om hva som vil fungere eller ikke basert på erfaringer – de forsøker å innføre en utopi der alle ønsker å stå opp for å delta hver dag uten verken pisk eller gulrot. Dette er helt urealistisk!
Kjære elev som tenker på å bli i senga, for det er jo ingen fraværsgrense: Vær så snill! Møt opp! Da kan jeg hjelpe deg med å lykkes, da kan rådgivere og andre på skolen få høre hvordan du egentlig har det. Blir du hjemme, blir mange ting mye vanskeligere. Nei, elever, tilgi dem ikke! De vet hva de gjør!
Vi får bare håpe de snur på den ideologiske flisa før den ødelegger for mange unge der ute i Skole-Norge.
- Tallmateriale fra: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/utdanningsspeilet-2020/del-1/kostnader/
Innlegget er publisert i Aftenposten 9. november 2021.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.